Før jeg drar

Jeg har begynt å lure på hva jeg har begitt meg ut på. Jeg har kommet itl det punktet der magen vrenger seg og sommerfuglene danser jenka hver gang jeg hører et fly, det kjennes ikke behagelig å nærme seg Gardermoen. Om 7 dager, 6 timer og 28 minutter drar jeg til Brasil.
Reising har opptatt meg mange ganger i livet, (les: reiste på ferie til stuegulvet som 4-åring) men det var først i høst jeg bestemte meg for å dra ut i verden, gjennom Rotary.

Rotary har en omfattende søknad, som muligens har skremt noen fra å søke. Rotaryklubben Hadeland Syd har ikke sendt ut noen på mange år. Jeg skal ikke lyve, det er litt jobb. Underskrifter å hente, legesjekk, tannelegesjekk, brev til vertsfamilien – fra mor og far også, intervju, engelsk vitnemål osv. Selv om det er en del jobb, så føler jeg at det tilslutt er verdt det. For det gir meg grunn til å tro at Rotary er en solid organisasjon, så da får jeg holde ut at alle kopier må ha original underskrift. Foruten det, bør jeg jo nevne at vertsklubben gir deg lommepenger, det får man ikke gjennom så mange andre organisasjoner.

Før man drar arrangerer Rotary møte både i distriktet og nasjonalt. For ei som ikke visste spesielt mye om Rotary før hun søkte, virket de litt som, hva skal man si? Jeg er ikke vant til å vandre i den typen kretser. Møtene gav meg mulighet til å treffe «inbounds», «rebounds» og «outbounds» (utvekslingsstudenter som har reist til Norge, som har vært i utlandet tidligere og som som skal dra denne sommeren/høsten). Gjennom møtene fikk vi mye informasjon om hvordan vi skulle oppføre oss, hva vi skulle forvente fra vertsklubben, hva vertsklubben forventer av oss. Ja, her kommer kanskje det en del ikke ønsker seg med det første: de aller fleste som reiser ut med Rotary må holde 1-3 fordrag for skolen og klubben. Møtene gir deg den informasjonen du trenger, gjentatt til du kan det utenatt, men like viktig, foreldrene dine får de forikringene de så gjerne ønsker seg før du drar.

Det er en del som må ordnes før avreise. For å komme inn i Brasil har jeg tatt Gulfeber vaksine, men man skal jo helst ha en del andre ting også, særlig hvis mora di jobber på legekontor. Jeg venter fortsatt på viumet og passet mitt fra den Brasilianske ambassaden i Oslo. De skal ha en rekke papirer og riktige stempler. Hvis du som meg, har glemt å sende med et papir, eller har fått en feil underskrift, bør du ha søkt i god tid.

Om sju dager drar jeg sammen med to andre jenter til Brasil. Vi skal sove oss over Atlanterhavet, men i São Paulo drar vi til hvar vår kant av landet. Jeg tar flyet til Brasília, hovedstaden midt inne på høylandet.

Målet med turen er å kunne hoppe rett inn i vg3 når jeg kommer hjem, men jeg veit jo ikke om jeg klarer det enda. Hvor fort lærer man portugisisk? Det sies at man drømmer på språket etter et halvt år, så kanskje jeg klarer det. Uansett er det ikke bare språket som kan hindre meg i å klare skolen, når jeg først drar til Brasil vil jeg gjerne oppleve mest mulig. I løpet av året arrangerer Rotary flere større turer man kan være med på. Jeg har lyst til å dra til Amazonas, men hvorfor ikke Foz do Iguaçu, Pantanal eller en 30 dagers tur i det nordøstlige Brasil?

Endelig tror jeg at jeg gleder meg nesten like mye som den første vertsfamilien min til jeg lander i Brasília den 29.juli. Der skal jeg ta på meg den blå blazeren min, som nesten var umulig å fa tak i, finne kofferten på bagasjebåndet og møte en verden som kun forstår portugisisk.

Med formaninger om å holde meg unna ferskvann og å sette på meg Rotarysmilet, håper jeg at jeg snart er klar til å erobre verden. Eller, ihvertfall en liten del av den.

Até à vista!