På an igjen...

Så var det på an igjen...

Fredag var jeg på CENFI hele dagen, først hadde vi prøve fra åtte til eleve. Det gikk heller dårlig, jeg husket ikke de uregelrette particípio-ene, eller når man skal bruke de forskjellige preposisjonene – og det var vel stort sett det testen gikk ut på å huske. (Bortsett fra å tolke en sang). Gjort er gjort, nå veit jeg noe av det jeg må øve på.

Etterpå var det mest venting fram til klokka blei halv to – på tide å pynte til fest. Og etterpå lage lefser, som er en historie for seg selv. Etter mye «hæ og hva» fikk jeg forklart og de skjønte hva natron var (lettere for svenskene det der, for heter nesten det samme: bikarbonat). Men etter å ha sett litt rundt på nettet tror jeg faktisk ikke natron er et godt erstatningsmiddel for hornsalt, men for bakepulver(som de skjønner hva er). Ja, ja... Tok oppi begge bakepulver og natron jeg og håpet på det beste, men den gang ei. Problem nummer to: jeg tror ikke det finnes desilitermål i Brasil. Hvordan måle opp 3dl melk? For meg er svaret et desilitermål. Det viste seg imidlertid at kokken ikke visste hva et desilitermål var. Det var vel da jeg begynte å føle meg litt lost. Så hva gjør man? Bruker et glass... Problem nummer tre: knadde ikke inn nok smør, noe som resulterte i at deigen ikke blei «veldig fin» men veldig klissete – som igjen gjorde det umulig å kjevle tynt nok og dermed endte lefsene mine opp med å se ut som lapper... De smakte vel ikke helt som lefser heller, men tyskerne likte dem, så jeg endte opp halvfornøyd med resultatet.

Etterpå: presentasjon av Norge, og ettersom Norge er lengst nord i Europa av Italia, Tyskland, Irland og Norge så begynte jeg. Det gikk relativt greit, men snakket nok litt lavt. Vi hadde på forhånd avtalt at hvert foredrag skulle vare et kvarter, noe som vil si et ganske kort foredrag, men jeg hadde vel et litt døvt øyeblikk og glemte at de fleste er prester eller noe som ligner. Det som skulle ha vært et innslag på en times tid endte opp med å vare i over to timer. Jeg veit nå at det finnes veldig mange turistattraksjoner i en eller annen by i Italia, blant annet en kafé hvor døra alltid står åpen...

Da Italia var ferdig litt over ti ville «mãe» eller «pai» eller Letícia (jeg veit ikke hvem) hjem, men jeg fikk ihvertfall med meg den kjedelige parten av festen (joda, det var litt interessant å se bilder av Yvonne, Jeniffer og Nicole under tittelen «vi har søte jenter i Bavaria»:P)

Lørdag forsov jeg meg:( (veit ikke hvor mye det tilslutt hadde å si, ettersom vi sikkert var i Candangolandia en times tid før vi dro videre). Vi dro og så det første huset til JK i Brasília, så nå er det ikke lenge før jeg lager meg et diplom - «Du har herved sett alt som er å se i Brasília» - som jo i grunnen er ganske bra:)

Dro til Monique seinere på dagen. Jeg lurer på om jeg snart skal ta hintet, hver gang vi snakkes sier hun nemlig at Brasilianere er veldig fintfølende og at de sier veldig lite rett fram. Hvis du for eksempel ikke har lyst på noe du blir tilbudt (f.eks. juice) skal du ikke svare nei, men «njaaaaa» eller «i morgen», «neste gang vi møtes». Jeg veit ikke om hun skjønner at det er vanskelig nok for meg å si noe i det hele tatt, om ikke jeg skal begynne å snakke i koder også.

Vi tok ihvertfall t-banen til «Parkshopping» - jeg skulle vise vei, det gikk vel sånn «bob-bob», men vi kom da fram:) så kjøpte jeg billettene, en idé hun hadde fått av ei venninne. Sånn skal jeg lære portugisisk. Så «Mamma Mia» enda en gang.

I dag dro vi på «verdens marked» der de hadde palestinske boder, kenyanske, egyptiske, russiske, peruanske osv. Passa fint at jeg glemte å ta med meg mer penger (bør nemlig ikke gå med mer en 50 reais på deg omgangen og glemte og fylle opp lommeboka etter i går). Det var smykker, klær, tallerker, vesker, tepper, lamper, godteri og diverse andre duppeditter. Spiste på Giraffas igjen.

Etterpå har jeg gjort lekser, «mãe» har gått igjennom hele arbeidsboka mi... Igjenom alt det teite jeg har gjort feil. Sier hun skal begynne å spørre meg masse plagsomme spørsmål (hennes ord) «hva gjør jeg nå?» «hva er dette?» for å sjekke om jeg husker. Lurer på om dette har noe å gjøre med at jeg ikke huska de uregelrette particípio-ene på fredag.

Har sett store deler av et par filmer og spist couscous med smør og melk. Og så var også denne helga over. I morra har jeg vært her i to måneder.


Inger-Johanne

Mamma mia!

Lover ikke en lang utlegging om den siste uka selv om jeg ikke oppdaterte noe forrige søndag. Var uten internett i tre dager, og man merker at man plutselig er veldig isolert fra resten av verden uten. Det passa ekstra fint ettersom jeg skulle lage en presentasjon om Norge – som jeg skal framføre i morra kveld- og manglet diverse bilder. Nå er det datamaskiner og nett på CENFI så det ordnet seg jo. Ja, ei lita oppdatering da:

Fredag: var i Pirenópolis:) som jo i grunnen burde få mere plass her en den kommer til å få. Byen var fin, husene er veldig annerledes fra Brasília, hvite med knalle dører og vinduer. Var kjempe varmt, bada i et fossefall (eller en kulp litt nedafor mer presist), spiste masse mat – restauranten vi spiste på tilbød oss og komme tilbake seinere for å spise gratis, og da sier man jo ikke nei:)

Lørdag: skulle egentlig til «sommerhuset» å vaske det, men vannet var stengt av eller noe, så vi dro å spiste på «Giraffas» i stedet.

Søndag: dro til Santo Antonio igjen og møtte små og store:) litt slitsomt var det lell.

Mandag: Valeria (lærer'n til tyskerne) spurte om vi ville bruke uka på å spille teater, framføres 30.sept. Veit ikke hva som gikk av meg da jeg sa «ja, men må snakke med mamma», tenkte vel ikke på at jeg hadde litt andre ting å gjøre denne uka også...

Tirsdag: var på CENFI store deler av dagen for å øve, satt på med Osmar hjem, fikk tilbake internett:) (eller var det først onsdag det skjedde?). Ihvertfall, blei med Noka, kjæresten og dattera og «mãe» på en klassisk konsert på nasjonal teateret. Tro det eller ei mamma, men jeg ordna meg på 10 min. Ny rek?

Onsdag: Så «Abril despedaçado» - brasiliansk film, hvis du kommer over filmen «behind the sun»(engelsk tittel) så se den.

Blei ikke noe øving etter kurset, like greit – trodde jeg endelig skulle få tid til å skrive den presentasjonen om Norge. Selvfølgelig endte jeg med lite tid til lekser, 12:35 bestemte vi oss nemlig for å dra på kino. MAMMA MIA!

Fikk da begynt på selve fordraget, som i grunnen ville høres ganske teit ut hvis jeg oversatte det til norsk, men jeg er ikke en mester i portugisisk enda akkurat så det får bli som det blir.

Torsdag: Øve, øve jevnt og trutt. Lurer på om vi klarer å bli ferdig til 30., har mine tvil. Tilbake til vanlig undervisning – ikke lekser til i morra ettersom dere skal ha prøve hele dagen... fint Inger-Johanne, klarte å glemme det du... Ja, ja. Det får gå som det går, blei ikke mye øving i dag for å si det sånn.

P.S – mareritt i natt, trudde det var sant også, våkna å fant ut at det var en drøm. Sovna, drømmen gjentok seg og trodde igjen at det var sant.

Drømte at jeg blei sendt hjem... Er vel et tegn på at det går bra her:)
(grunnen var forresten at jeg dro hjem for å besøke dere)


Ingi

Bukke, dukke(?), neie

GRATULERER med dagen i morra farmor!

I går kveld var jeg på den internasjonale dukkefestivalen i Brasília. Så en framføring av "bumpa meu boi", som, hvis du ikke har noen kunnskaper om brasilianske legender/fabler ser ut som en mann som har kledd seg ut som en okse for så og danse rundt i ring. Selvfølgelig er det en historie bak, men jeg husker/veit ikke alle detaljene. Sånn jeg har fått det meg handler det om en bonde og oksen hans, da oksen dør blir bonden helt fortvila. Den versjonen jeg har hørt slutter med at noen av vennen hans bruker deler av den daue oksen, kler seg ut og danser rundt så bonden skal bli glad igjen - og det virker...

Ja, ja nok om det. Etterpå så jeg et dukketeaterstykke fra Venezuela, det var bra, men hadde muligens vært enda bedre om jeg hadde hatt litt større fortståelse for Spansk. Etter å ha vært her i ca. 7 uker har jeg blitt vant til å tolke bilder, kroppsspråk, handlinger og ansiktsuttrykk - det hjelper en del når man skal se filmer på portugisisk (der snakker de jo ikke akkurat sakte for at du skal forstå). Det jeg vel skulle si er at jeg fikk med meg handlinga i stykket.

I morra skal jeg til Pirinopolis med den tyske klassen på CENFI. Det er en gammel by (til forskjell fra Brasília), med mange fossfall i nærheten, så hvis det ikke regner, regner jeg med at det blir en fin dag.

Til alle som har hatt og som kommer til å ha bursdag dette halvåret, her kommer bursdagssangen.

Parabéns pra você
nesta data querida
muitas felicidades
muitos anos de vida!

Hurra for deg som fyller ditt år,
ja deg vil vi gratulere.
Alle i ring omkring deg vi står
- og se, nå vil vi marsjere
Bukke, nikke, neie, snu oss omkring
Danse for deg med
hopp og sprett og spring.
Ønske deg av hjertet alle gode ting,
og si meg så, hva vil du mere?
GRATULERE!

(jeg beklager veldig hvis sangen er feil, men jeg prøvde så godt jeg kunne å huske den - dessverre er det ikke like lett for huet mitt å huske på alle mulige ting på en gang)


Inger-Johanne

Alle har et blogginnlegg uten tittel. Dette er mitt:P

På tide med ei oppdatering. Hvis noen eventuelt hadde gjort det til vane å lese bloggen min mandag morgen så unnskyld. Jeg røykte vannpipe på søndag, så har vært rar i flere dager, neida. (jeg røykte ikke vannpipe)

Fredag: kl. 16.45: dro till Pontão ... for å møte de andre utvekslingsstudentene, kl.17.00(oppmøte tid) var vi to stykker, litt etterpå var vi fire, en halvtime seinere seks, og hmmm, en time seinere var vi vel alle sammen (til meg selv: dette lærte du denne uka: det nytter ikke å komme presis, for du er den enste som kommer til å være det)

Så gikk vi på en sushi restaurant og spiste, hva jeg først håpet var sjokoladeis, men som viste seg å være noe mørkebrunt, kaldt med banansmak. Var ikke så værst, men slår ikke sjokoladeis eller vaniljeis, krokanis eller is med sjokoladebiter. Etterpå dro vi på en Meksikansk restaurant for å spise (nevnte jeg at denne helga skulle vi bli kjent med Brasília – brasiliansk mat, noen?). Tok sin tid å komme seg dit, for først skulle hun jeg og Insa satt på med til den svenske ambassaden og hun var ikke helt sikker på hvor hun kjørte. Det endte med at vi kjørte overalt -også der det ikke egentlig var noe vei. Fikk ihvertfall spurt henne hvor hun hadde tenkt seg, så fikk tilslutt forklart henne hvor hun måtte kjøre, men selvfølgelig, hun vi skulle plukke opp hadde fått skyss med noen andre.

Ja, ja, vi kom oss fram, fikk spist burritos, møtte hun vi hadde tenkt å plukke opp: Hanna, er svensk, bor på den svenske ambassaden(au pair) og var utvekslingsstudent i Brasil, Santa Catarina i fjor. Etter x-antall burritos og nachips bar det av sted til en mexikansk klubb (Miguel, presidenten i ROTEX, driver du reklame for Mexico?). Der var jeg til 03.00, dansa salsa og funk(liker forró bedre), blei ganske sliten etterhvert og var vel vitende om at vi skulle møte opp kl.08.00 dagen etter, (noen som har fått ei kokosnøtt i huet?). Fikk da sove i tre timer den natta, er jo ikke så værst det og selvfølgelig viste seg at jeg og Hanna var de enste som kun kom fem minutter for seint, Miguel kom etter en halvtime(er det ikke du som har ansvaret her?). Ja, ja, vi var alle mann etter en times venting.

Først var i innom Memorial JK, museum over JKs liv og byggingen av Brasília, hvis noen vil se pysjamasen til en Brasiliansk president er det stedet å gå. Nei, skal ikke være negativ, jeg likte det, tror det er varmen, nesten uutholdelig for en nordmann, og trøttheten som kommer tilbake til meg her jeg sitter. Husker ikke helt rekkeføgen på alt lenger, vi var innom mye, men vi kjørte ihvertfall forbi teateret, opp og rundt i torre de TV/feira do TdTV. Gikk inn i katedralen, utenrikspalasset, kongressen/senatet, Dom Bosco, Ermida Dom Bosco (da angret jeg fælt på at jeg ikke hadde tatt med bikini og håndkle, aldri før har jeg kjent en så stor trang ttil å bade), Praça dos três poderes – gikk forresten ikke inn i de to sistnevnte, det er vel strengt tatt ikke mulig. Vi spiste inne på Brasília shopping, bestilte hamburger med seig biff, skal ikke gjøres igjen – egner seg mindre enn noe annet til dating, blei en del gris for å si det sånn. Endelig, trøtt som etter en dag i steikende varme med tre timers søvn, var vi ferdig kl 17.00. Blei invitert med på fest seinere på kvelden hos Viviane, men takket nei, følte på meg at jeg ikke kom til å holde meg våken til festen starta en gang. Så jeg dro hjem, møtte familien, dusja og sovna foran TV-en kl 22.00.

Neste morra var oppmøte tida igjen helt på tryne igjen(Churrasco på en AABB-klubb, les: griller, svømmebasseng, tennisbane osv.). Men trodde jeg hadde lært og møtte opp en halvtime forsinket, men den gang ei, ettersom mange av de andre hadde mista enda ei natt med søvn, så var det et stk. medlem av ROTEX der da jeg ankom, Julian og Miguel kom en time forsinket og de andre kom en og en halv til tre timer forsinket. Blei ihvertfall churrasco, vel og merke uten annet en ulike typer kjøtt og pommes frites, men det smakte godt. Det ikke blei noe bading, vi ønsket sterkt et bad i varmen, men fikk ikke lov, måtte nemlig ha en invitasjon eller betale noe, gud veit, for så å gå igjennom en legesjekk før vi fikk hoppe i vannet. Er vel bare å venne seg til at det er slik det er her. En eller annen hadde tatt med seg ei vannpipe, så det blei til at en del satt og røykte det (uten marihuana - så ingen grunn til bekymring).

Mandag morgen var det "skole" igjen, ettersom «the padres» er på utplassering i brasilianske familier, er jeg med tyskerne denne uka. De var på sightseeing i Brasília i dag, kunne selvfølgelig vært med, men av en elller annen grunn så har jeg gått mett på city tours og sightseeing, det hjelper ikke at læreren kaller det noe annet.

Jeg hadde tenkte til å skrive dette i går, men Letícia og Naiara ville ha meg meg på kaste ball, så jeg blei med, etterpå spilte vi seks-kamp(navn, kroppsdel, by/stat/land, dyr, gjenstand og «svigers er») og tilslutt gikk vi ut å bada i bassenget, som visstnok var veldig kaldt, noe det slettes ikke var, men så veldig stort er det jo ikke, så kan ikke legge ut på svøm (ellers hadde det vært fint å trene svømming).


Até quinta (= sees her: jeg kommer til å skrive igjen torsdag)

Inge/i(evt. R)

Melkesjokolade og grovbrød

Jeg sitter her og tenker på mørlefser, 17.mai-tog og melkesjokolade og lurer på hva jeg skal skrive. Uka har gått med til å komme over forrige fredag(det gjelder ihvertfall "klassekameratene" mine), lese ut historieboka og spise seg et stykke videre inn i "Atonement". Jeg har prøvd å gjøre noen fysiske aktiviteter (yoga? nei du, jeg veit ikke hva jeg skal kalle den bøyinga og tøyinga og delvis styrketreninga jeg gjorde, men det kurerte ihvertfall for ei lita stund trangen til å løpe rundt som en gærning). Mandag fikk jeg pakke fra Norge:D brev og bilder. A-magasinet var nok utlest tirsdag, så jeg har prøvd å spare litt på siD og tegneseriene, men veit neimen ikke hvor lenge det går før jeg har lest de også.

Jeg var uheldig å se et bilde av melkesjokolade her om dagen, men jeg har bestemt meg for å vente litt lenger med å ete opp lageret i skapet - jeg er redd det blir borte på null komme niks hvis jeg først setter i gang. Melkesjokoladesavn er nå en ting, det er jo faktisk sunt og ikke proppe i seg masse sjokolade hver helg, men nå begynner jeg virkelig å savne grovbrød. Jeg har vel aldri vært den største grovbrødfanen, men etter seks uker med loff (strengt tatt rundstykker) og noen tørre brødskiver, tror jeg snarrt jeg hadde spist volkornbrot med glede. Hittil har jeg bare sett ferdigoppskjært brød, det er ikke det beste i verden, men jeg kan jo lure meg selv til å tenke at det smaker godt.

Det går ikke å sende grovbrød i posten, så jeg får venne meg til tanken på enda noen måneder med loff og gulost(et av de fire påleggene jeg har sett her). Har hørt at mora til Osmar baker brød:)

Fredag 26.september er det europeisk aften på CCM(CENFI) og jeg skal presentere Norge, derfor har jeg hatt hodet trykt ned i kokeboka de siste to dagene. Hva slags typisk norsk matrett skal jeg servere 40 pers.? Som ikke innholder en ingrediens det er umulig å finne. Jordbær med fløte og sukker vil ikke smake så godt som i Norge, bærene her har ikke den samme smaken. Pannekaker uten blåbærsyltetøy kan like godt være en amerikansk eller brasiliansk rett. Ikke har jeg brunost og grovbrød eller vaffeljern, jordbær- eller bringebærsyltetøy. Risengrynsgrøt eller riskrem til 40 stk. kan jeg glemme, men jeg kan jo kanskje kjøpe en frossenpizza og kalle den Grandis:P

Noen som har noen andre forslag?


Ingi

Bem Brasileiro

Forkjølelsen gikk heldigvis over i løpet av helga. Det var nok ikke den hardlivede norske forkjølelsen som «pai» fikk av ambassdøren. Helga har vært fylt med brasiliansk kultur, frdag kaveld var det brasiliansk aften på CENFI, lørdag var jeg på «praça dos três poderes» og i dag er det nasjonaldag.

Fredag etter kurset tok jeg, Letícia og «mãe» bussen til «Patio Brasil». Kan trygt si at bussen hadde en litt annen kvalitet enn i Norge, humpet noe fælt, men var ihvertfall ikke mulig å snike på bussen ettersom du måtte betale en konduktør før du fikk et sted å sitte. Gjengs sliter de ikke med underbemanning, det er kanskje noe som henger sammen med at dette er et nic-land. For å få flest mulig folk i jobb, så har de søppelplukkere, bussjåfør + konduktør på bussen osv. Vel og merke er dette en teori jeg har for øyeblikket, så det kan skyldes noe annet. Vel framme fikk jeg kjøpt linser. Etter at vi hadde sjekket prisen i alle brillebutikkene - en typisk brasiliansk skikk: du skjekker ut hvor du får varen billigst før du kjøper den. Etterpå gikk vi innom «Feira do Livro», men dumme meg kjøpte ingenting, selv om de hadde pocketbøker til 6Reais, som er billig sammenlignet med norske priser. Dessuten burde jeg ha kjøpt noen barnebøker jeg kunne lese (det er de bøkene som har enkle ord, tegninger og lite skrift, det er ikke så interessant, men herregud, jeg hadde aldri i verden klart å lese ei barnebok på fransk)

Med kvelden kom den kulturelle aftenen, vi dro alle sammen. (mãe, pai, vó, Letícia, Osmar, Rosenilda, Felipe og Davi). Vel framme møtte jeg en rekke bemerkninger om mitt fantastiske utseende, som jeg ikke gidder å gå videre inn på nå, ettersom jeg ikke helt veit hvordan jeg skal reagere på komplimenter fra en gjeng prester/munker. Etter at «the padres» hadde fått i seg en god del Caipirinha, ble det dansing også. Forró natten lang (eller et par timer), det var ihvertfall gøy, selv om hver kar(les:prest) hadde sin egen merkelige måte å danse på. Vi spiste typisk brasiliansk mat og så ei gruppe framføre Capoeira.

Lørdag spiste vi almoço hos Rosenilda & co, så samlet vi oss sammen foran tv-en og så en snoopy film. På ettermiddagen dro jeg, «mãe» og «pai» på «praça dos três poderes» hvor staten «Ceará» fikk æren av å åpne et prosjekt som har som mål å vise spredningen i den Brasilianske kulturen. Karneval – ENORME kjoler og svartmalte ansikt, «Quadrilha», stand-up, typisk mat, håndarbeid og kunst.
Om kvelden dro vi i kirka. Ungdomsgruppa til Letícia fremførte en sang/prosesjon-aktig greie. Skjønte ikke så mye av det som skjedde, utenom «Paz em Cristus», som for de som ikke kjenner den katolske kirke, er et ritual som gjennomgås hver messe. Det går ut på å hilse på alle rundt deg, ta dem i hånden og si: «paz em Cristus» (= fred i Kristus).





Fordi Rosenilda hadde bursdag dro vi på pizzaria. Vi spiste masse pizza, hver kveld etter 19.00 er det en fast stk. Pris og så går kelnerne rundt med forskjellige pizzaer og tilbyr, på den måten kan du smake alle(nesten) pizzaene de har. Jeg blei aldri så lite kvalm etter å ha spist sjokoladepizza, men den var bedre enn jeg forventet, bare veldig søtt. Hver kveld deler de ut grytelokk, setter på en bestemt sang og så setter hele restauranten i å slå sammen grytelokk i takt med musikken:)
I dag er det nasjonaldag i Brasil. På kurset har jeg fått høre at det er en stor dag i Brasil, så kan si jeg blei litt skuffa da jeg fant ut at vår(jeg, Letícia, mãe, pai, vó, Rosenilda, Osmar, Felipe og Davi) feiring av nasjonaldagen gikk ut på å se på flyformasjonen. Det var imponerende, men kan ikke sammenligne denne feiringa med norsk 17.mai. Så militærparaden på tv, det virket ikke helt som folkets dag, mer som en framvisning av det brasilianske forsvaret.

Etterpå har vi vært hjemme, spist pastel og kake, sunget bursdagssang, drukket chimarrão(syns fortsatt ikke det er så veldig godt) og generelt døsa rundt. Jeg begynner å savne fysisk aktivitet, vi spiser ikke store mengder usunn mat her, men hadde vært greit om vi kunne gå en tur i ny og ne ihvertfall. Ingen går den halve kilometern til bussholdeplassen, selv om det ikke finnes noe merkbar oppoverbakke. Tror jeg burde si at jeg liker fysisk aktivitet og ikke bare en «poucinho» (=litt).
Allikevel, etter denne helga føler jeg at jeg er veldig heldig som får være her et helt år, med så mye nytt og så koselig mennesker. Jeg lengter hjem i ny og ne – etter å snakke med L-O (hører du?), spise norsk mat (maten her er god den, det ekke det), etter å få ei pause oppi alt dette merkelige, nye.


Vi sees og snakkes,


Ingi

Atchim!

Atsjooo!

Eu estou com gripe eller som det også heter: jeg er forkjøla. Svetter som en gris, hoster og harker, snørrer og snyter, men har heldigvis ikke vondt i hals eller hue. "The padres" lurer på om jeg ikke har tatt noe for denne forkjølelsen, men ærlig talt veit jeg ikke om noe medisin som kurer tett nese. (ja, jeg ser bort fra nesespray, som jeg forresten snart har gått tom for. Til neste gang: skal du ut på ei reise til den andre sida av jorda - ta med en ny nesepray!)

Dette er flott, derfor blir ikke dette inlegget særlig langt.

Ikke et innlegg uten å nevne minst et par filmer, denne uka har jeg sett: "Raise Your Voice", "The Secrets of Barbara et eller annet" pluss flere filmer om de ulike regionene rundt i Brasil. JK - sempre.

Jeg fortsetter å drikke mye vann (som er det vanligste rådet mor forkjølelse her), imens jeg venter på å bli bedre. I morra tror er det Brasiliansk aften på CENFI, så får jeg se om jeg orker å nyse meg bort dit.



Til neste gang,

Ing(r)i/e(R/r)