Rødlakka negler og ål til middag

Det stopper ikke med rare matopplevelser her i huset. Onsdag kveld henta «mãe» en lekkerbisk hos en venn som hadde vært på fisketur. - Hun kom hjem med en levende miniål hengende i et halvt fiskesnøre. «Pai» syntes den ligna på en slange, og ettersom ingen ville i nærheten av munnen på fisken (det kunne jo være en slange) så blei han lagt i ei balje med vann og satt på et bord i stua. «Mãe» bestemte seg for at det var en type fisk (huet var ihvertfall ikke slangeaktig, selv om kroppen var aldri så lignende), og at den derfor sikkert var spiselig. Så «pai» fram med kniven for å drepe den. Det var lettere sagt en gjort, jeg har aldri sett makan til seigt skinn. Men han fikk kappet hodet av fisken, og den daua, selv om kroppen fortsatt hadde et par sprell på lager. Ålen hadde svelga kroken og det var ikke snakk om å få den ut uten å dele huet opp på langs. «Mãe» var nysgjerrig og ville gjerne se innsida av fisken, så kroppen blei med litt strev kappet opp et par ganger den også. Det endte opp med å bli såpass grisete og ekkelt (for ikke å si at det kunne være at fisken egentlig var en giftig slange) at vi kastet fiskebitene i søpla. Det gjorde ikke så mye for min del.

Torsdag fikk jeg rødlakka negler av «Paulinha» i klassen. Visstnok innmari fint, jeg klarte nå ikke helt å bestemme meg for om det var kult, merkelig eller rett og slett kjempestygt. Fredag var det «bimestral» (= bisemesterprøve) i engelsk og geografi. Engelsk gikk greit, det gikk for det meste i å overføre aktiv stemme til passiv og omvendt. Geografi handlet om «Distrito Federal», som jeg selvfølgelig kan en hel masse om, eller ikke... Jeg hadde hørt om et par ting ettersom vi har hatt to skoletimer om temaet, men jeg kan for eksempel ikke navnet på alle 28(?) satelittbyene rundt Brasília.

Etter skolen dro jeg og «mãe» til Candanga for å hilse på Letícia, som tilbrakte uka der på grunn av vannkopper. (Ops! Du hadde visst ikke hatt vannkopper som liten lille venn). Det første Davi gjør når han ser meg er å påpeke at han aldri har sett klærne jeg har på meg, for deretter å lure på hvorfor jeg har røde negler. Hvis han fortsetter slik kommer han til å bli populær blant jentene når han blir litt større.

Lørdag formiddag tilbragte jeg sammen med «mãe» og «mormor» på jakt etter badedrakt. (det nærmer seg tross alt sommer). Så bar det hjem til stekt laks, «paçoca» laging og x-antall timer latskap. Søndag dro vi til Candanga igjen, grilling!:D Etterpå tilbrakte jeg resten dagen på sofaen foran TV-en med SBTs Silvio Santo, som er et program med ganske mange dødpunkter, særlig hvis du ser på lenge nok, da det gjenter seg selv i stor grad. Da Osmar og Davi våknet fra middagsluren i femtida dro de for å kjøpe mat. Følte meg særdeles sprek da jeg etterpå dytta i meg sjokoladekjeks og boller.

Neste fredag er skolen slutt for i år. Akkurat det har ikke gått opp for meg, jeg gleder meg ikke til ferien, men det blir vel greit å sove litt lenger om morran. Fram til da har jeg igjen en del bisemesterprøver. Mandag hadde jeg kjemi og kunst, er akkurat ferdig med matteprøva og i morra har jeg portugisisk og biologi, torsdag historie, før jeg avslutter med fysikk på fredag.

Har noen ei morsom regle for å velge ut noe/noen? Er nok redd jeg kan få bruk for det i morra. Jeg veit fint lite om planter, så tar man det bittelille jeg kan og trekker fra alle ord jeg ikke kan på portugisisk. Så sitter man igjen med så lite at man fint kan kalle det null, uten å over- eller underdrive.

Snart jul

Jej, de siste tre dagene har blitt brukt på å skrive om imperialismen, amazonas og referat av et par tekster som var litt for katolske til at jeg klarte å ta alt helt seriøst. Noen ganger kan det føles litt rart å skrive om hvordan Gud og Jesus forsvarer livet, og hvor i bibelen man finner bevis på dette. Men skitt au, jeg har hørt mye rart før og.

Ellers har jeg pakket inn x-antall små esker som snart er på vei til Norge i en knallgul pappeske. Det er snart jul, og selv om mamma har sendt nedover julemarsipan og kalendere, har det ikke gått opp for meg i det hele tatt. Julenisser i steikende sol eller øs, pøs regnvær vekker ikke julestemninga. Bilde av Lucas med en stor kopp kakao derimot, gjorde at jeg skjønte at vintern er på full innmarsj andre steder i verden. Det blir vel i råd med julestemning tenker jeg. Bare desember begynner blir det julemusikk, juleverksted, julemarsipan og julekalender.

I helga var jeg i Santo Antonio, selvfølgelig mått jeg være så dum og ta på meg bukse, så det blei mildt sagt en svett dag. Vi fikk servert feijoada, og jeg må nok si at jeg er litt kresen, for jeg synes ikke den mørkebrune grøten med griselabber ser særlig innbydende ut, men hvis man klarer å unngå å tenke på hva den inneholder så smaker det veldig godt. Søndag oppdaget jeg forresten enda en raritet i hønegryta. To stk høneføtter. Jeg skjønner enda ikke helt hva som kan være så godt med dem, de ser jo ikke så smakfulle ut.

Thomas(ambassaden) kom innom en tur på lørdag og fikk smake knekkebrød med brunost. Han syntes fryktelig synd på høna "pai" hadde med hjem fra Santo Antonio. Jeg skjønte hva han tenkte, men jeg har vel på sett og vis vendt meg til at vi titt og ofte har ei høne i "hagan" med sammenbindte bein, som bare kan vente på å knekke nakken i løpet av kort tid.

Jeg skjønner nå at blogging kan bli vanskelig etterhvert, ettersom jeg nå sliter med å stave enkelte ord, samt å sette ordene på riktig plass i setningene. Jeg tror ikke jeg skriver så ille enda, så inntil videre kommer jeg til å fortsette. Hvordan det blir til våren er en annen sak.

Inger-Johanne

Simulado: resultat

I dag fikk jeg resultatet på "Simulado". Jeg veit ikke hva tallene sier, men det aner meg at det ikke gikk så bra. Lyspunkt: Jeg svarte mer riktig enn feil (riktignok svarte jeg ikke på halvparten av spørsmålene, så veldig stort lyspunkt er det ikke)

Vannkopper og duekræsj

Jeg sitter å tenker over hvor mye man kan forandre seg i matveien på tre måneder. Jeg har akkurat spist den fuglen jeg fant på kjøkkenbenken forrige fredag. Det viser seg at den hadde kræsja i vinduet og daua, så hvorfor ikke flå dyret og steike stakkaren i panna for å spise den etterpå?

Etter høner flådd på kjøkkenet, kaninstuing og kyllinghjerter på spidd overrasket det meg ikke så veldig at de også liker å spise fuglene som detter ned i fanget på dem. Litt småkvalmt var det allikevel å sitte og knaske på en vinge imens «pai» snakket om den desorienterte, dumme dueungen.

Fredag hadde jeg «simulado». Noe som vil si en mengde fagtekster på portugisisk, der man etterpå skal vurdere om påstander er sanne eller ikke. Det begynte bra med engelsk, «refererer «used to» til fortiden?». Gikk ikke fullt så bra da temaet gikk over til analyse av diverse kunstverk, gramatiske spørsmål, «meiji»- revolusjonen i Japan mm. Skjønte faktisk litt av en tekst om radioaktiv stråling, men på det tidspunktet var hjernen min så utkjørt at jeg fortsatte «dette høres logisk ut, hvis jeg i det hele tatt skjønner hva de har skrevet»-stilen. Jeg fant ut at man får minuspoeng ved å svare feil, så det var ikke bare å ta en sjangs heller. Det blir det spennende og se hvor mye i minus jeg ender opp.

I går tidlig var jeg i dyrehagen og så løver, pantere, pumaer, tigre, orangutanger, sjimpanser, papegøyer og alle andre typer dyr man kan forvente å finne i en dyrepark. Etterpå var vi en tur innom carrefour, spiste på giraffas og dro hjem. Var hjemme å gjorde ingenting resten av dagen. Om kvelden dro vi til Candanga for å hente «mãe» som dro til Santo Antônio torsdag. Og nå må jeg hoppe litt ut av historien.

For et par uker sida fikk Davi vannkopper, som de fleste veit er det en høyst smittelig sjukdom, så etter ei uke eller så hadde også Felipe blitt sjuk. De har ikke hatt noe særlig problemer med vannkoppene, hverken mange kopper eller mye feber. De har derfor vært i SA og lekt med de andre unga der. Arlene(kusine) har en gutt på under et år og har skydd Felipe som pesten i frykt for at lille Daniel skal bli smitta. Jeg sa i en eller annen forbindelse at man ikke tar det så tungt i Norge om unga får vannkopper, det er tvert i mot sett på som en sjukdom man må igjenom. Så hvis ungen enda ikke har vært sjuk kan man godt være sammen med et smittobjekt for bli det. Jeg, og også «mãe» og Rosenilda skjønner at det på ingen måte er så ufornuftig som det kan høres ut som(de blei litt sjokka når jeg fortalte at man i Norge gjerne vil at barna skal få vannkopper).

De fleste har hørt at vannkopper slår værre ut for voksne. For de som enda ikke har sett det med sine egne øyne kan jeg med hånda på hjertet si at det er helt sant. Det viste seg nemlig etter ei stund at Osmar aldri hadde vannkopper som barn. Det får han betale for nå. For voksne gir vannkopper utslag i et uvisst antall vannkopper (det er i mange tilfeller umulig å telle, da de i mangel på plass vokser oppå hverandre), feber, hodepine og brune negler. Det er ikke et pent syn (blant kjente går han nå under navnet «steinmannen») og minst av alt behagelig. Noka krysser nå fingrene for at han nå på et eller annet mirakuløst vis blir skånet. Når man ikke ønsker at barna får vannkopper blir sjansen for at man slipper unna som barn større. Det er ikke nødvendigvis så positivt (om du da ikke har planer om å låse deg inn i et tårn gjennom ditt voksne liv eller flytte til, og bo resten av livet, alene i Sibir.)

Ja, må vel så vidt hoppe inn igjen i historien. Vi dro derfor til candanga for å hente "mae" og for å se denne "steinmannen". Vi dro hjem igjen etter å ha spist skinke, ost og kjeks.

I dag har jeg bare nerda på rommet. Lagd oppsummering av andre del av tema vg2 og tegna planskisser over hybelleiligheter (en av mine merkeligere hobbyer). Jeg har spist resten av risengrynsgrøtrisen, som «mãe» hadde kokt opp og «pai» spiste sammen med det soltørka kjøttet til middag. Til sist spiste jeg deler av ei kræsja due.

Denne lekkerbiskenen fant jeg på kjøkkenbenken fredag

1. Skoledag

Latskap og lause tenner har ligget over meg de siste dagene, så det har blitt lite oppdatering. Den forrige helga kan oppsummeres i tre ord: varmt, varmere, varmest. Vi sov i Candanga hele helga. Lørdag grilla vi på «chácara»-en til CNBB med de ansatte på CCM. Søndag var vi i Santo Antônio.

Mandag hadde jeg min første skoledag:) Dette er nå min nye timeplan:

Mandag
Historie
Kjemi
Kunst
Geografi
Matte
Matte

Tirsdag

Portugisisk
Matte

Kjemi

Fysikk

Fysikk

Stil

Onsdag

Religion

Engelsk

Biologi

Portugisisk

Biologi

Fysikk

Torsdag

Matte

Kjemi

Portugisisk

Kjemi

Historie

Biologi

Fredag

Matte

Geografi

Engelsk

Portugisisk

Filosofi

Gym

Yes! Jeg slipper spansk!

Klassen min er ørlitegranne mer bråkete enn det jeg har vært vant til. (Gerd-Helene, klassen vår var/er nok bråkete, men hadde du møtt denne klassen her hadde du slutta å klage) De snakker og går rundt i klasserommet som de vil. Minst halve timen går med før det blir såpass stille at læreren kommer til ordet. Lærerne har enten gitt opp alt håp og gleder seg til det er slutt, prøver å være streng uten at det hjelper i stor grad ellers så bryr de seg rett og slett ikke og fortsetter å smile. Jeg må si jeg blei litt forundra den timen der kjemilæreren kommer inn i klasserommet, setter seg ned og bruker minst et kvarter på å dele ut retta prøver. Så bruker han nok et kvarter på å fylle tavle med notater. Det hele imens klassen skravler og går rundt omkring. Da han er ferdig ber han om stillhet, som han faktisk får, bruker 10-15 min på å forklare hva han har skrevet, så er timen slutt og han går ut.

Folka i klassen er greie, men jeg kan bare navnet til tre-fire stykker. Ganske mange ting klarer å klistre seg til hjernen min, men navn har aldri vært en av tingene. Det hjelper jo ikke at folk har navn som jeg knapt har hørt før. Ettersom jeg bare har gått på skolen i tre dager, så kan jeg vel ikke regne dem som venner enda, men i løpet av neste uke gjør jeg vel det. De er ganske kjappe på å kalle regne folk som venner.

Når det gjelder det som foregår i timene går det opp og ned hva jeg skjønner og gjør. Vi har ihvertfall hatt tre prøver de siste dagene. De har gått rett ned. Man får ikke brukt logikk for å svare på spørsmål når man ikke skjønner hva de spør om. Jeg har jo ikke akkurat øvd før prøvene, jeg har følt meg heldig om jeg har hørt om noe som kan ligne på noe jeg helt sikkert visste en gang. Hjelper vel kanskje litt når jeg får lært stoffet før jeg blir prøvd i det.

De første to mattetimene følte jeg meg veldig dum og skjønte ikke så mye av det han sa, men i går klarte jeg å gjøre oppgavene han gav oss - da blir man glad:D Når det gjelder fysikk og kjemi prøver jeg å lese om de samme temaene i de norske bøkene. Jeg har ikke portugisiske skolebøker, så det er den eneste måten jeg får fulgt med på. Det at jeg ikke har bøker utgjør vel ikke den støsrte forskjellen nå den første måneden, spørs vel om jeg hadde skjønt ordentlig hva som står i de bøkene. Problemet er jo at det blir vanskelig å skjønne de fagelige ordene. Heldigvis har heldigvis disse fagene mange internasjonale symboler.

Beijão