Gode nyheter:D

Jeg fikk i dag en gledelig nyhet: jeg faar lov til, eller rettere sagt - jeg er noedt til, aa feire attenaars dagen min paa en distriktskonferanse i Pirinópolis(en saerdeles spennende by) i regi av Rotary. Jeg ser fram til hvilke store verdensproblemer vi der skal loese. Ettersom de avhenger slik av min tilstedevaerelse maa de vaere av en ganske saa spesiell art.

Jeg tar naa en pause fram til 11.mai - Amazonas, here we go!








(og hvis noen ikke klarte aa faa med seg den ironiske tonen blir jeg veldig glad, kanskje jeg klarer aa overbevise meg selv om at dette kommer til aa bli en av de beste helgene i mitt liv)

Cupuaçu

Saa, bortsett fra aa gjoere lekser og lese ut to barneboeker av Ruth Rocha ("Dois idiotas sentados cada qual no seu barril" og "O amigo do rei") har jeg kutta opp Cupuaçu denne helga. En ganske saa spennende aktivitet, bare spoer Monique eller Natalie:)

Bursdagstid

Det er helg, om ei uke er jeg myndig og snart på vei til verdens største regnskog:D Jeg har ei uke med bisemesterprøver foran meg og ei helg full av pugging.

Forrige helg ble forlenget med to dager på grunn av «Tiradentes»-dagen den 21. og en inneklemt mandag de fleste skoler valgte å droppe. Med såpass mange dager trodde jeg at jeg kom til å få gjort ferdig en del lekser, men den gang ei. Jeg er fortsatt ikke så flink til å gjøre det jeg må gjøre før jeg gjør det jeg vil gjøre, så leksene blei utsatt og innen den tid hadde vi jo selvsagt fått lagt noen planer for helga.(lekser er nå ikke hele livet mitt, men i et forsøk på å stå dette bisemesteret kommer de nok til å være det denne helga og neste uke).

Fredag gikk jeg for å se meg rundt i kvartalet, ulykkeligvis finnes det ikke en eneste bok eller papirbutikk her, men vi har ihvartfall fire skjønnhetssalonger – og jeg kommer helt sikkert til å bli en flittig kunde kjenner jeg meg selv rett. Lørdag kveld dro vi til «La fondue» for å spise middag, sjokoladefondue med frukt er nam, skulle bare ønske de hadde jordbær. Jeg dro til «Península» (=halvøya) to ganger med familien, Onix, Pitchula og Pompom(de tre firebeinte i huset). Jeg blei med «mãe» til Taguatinga for å levere inn en gammel sykkel og tre par rulleskøyter på et verksted. Etterpå var det storshopping på supermarkedet. Jeg leste endelig ut «Os Sete». Mandag ringte vi for å synge bursdagssangen til «Dada» - det viste seg fort at Monique hadde rett da hun advarte meg om at de hadde en litt spesiell tradisjon rundt bursdagssang synging. Jeg hadde aldri tenkt på Monique som en som ville hyle ut «parabens» med sin verste sangstemme og det viste seg dermed at jeg ihvertfall ikke har mistet evnen til å skvette. Jeg tror jeg får til å synge bedre neste gang vi samles rundt telefonen for å hyle.

21. var også Brasílias bursdag og det betydde fullt oppstyr på «Esplanada». Vi så ei fransk luftakrobatikktrommegruppe og jeg fikk smake på «quebra-queijo» (omtrent som raspa ost med smelta sukker på toppen, bare ganske så annerledes)

22. hadde «mãe» bursdag, det ble feiret med arabisk mat og lett-kake. I går var det Zouk igjen, jeg blir litt bedre for hver gang, heldigvis. Monique har funnet sin nye lidenskap i den dansen og stråler som ei sol hver tirsdag og torsdag. Hun klarer ikke og la være å minne meg pådet, helst et par dager i forveien.

forts. Karneval

Jepp, det blir litt mer tull foer jeg kommer fram til naatida. Aaja, dette er fortsettelsen paa karneval innlegget.

Lørdag 28.februar: vi våknet i ti-tida. Jeg, Nora, Monique og Natalie gik til bassenget etter frokost, som for meg og Nora blei inntatt på matbutikken. Etter noen timer med soling, bading og almoço ved bassengkanten gikk vi opp til leiligheten for å dusje, sove og pakke sammen. Planene var klare: 16.00 burde vi kjøre til Tijuka for å rekke og være i sambódromo kl.21.00.

våknet jeg - vi var ikke på vei til Tijuka. Etter at jeg og Nora hadde kommet over at vi hadde forsovet oss veldig mye, begynte vi stressa å kle på oss og pakke sammen. Det viste seg imidlertid at de tre andre i huset ikke følte det på den samme måten. Hverken søster eler mor syntes det var nødvendig å vekke Natalie eller å være litt effektive for den slgs skyld. Det gjorde meg ikke mindre stressa å se minuttene gå uten at mye skjedde.

Da vi endelig kom oss ut var klokka nærmere 18.00, Rio var i rushtrafikkmodus og turen tilbake varte adskillig lenger enn den timen det tok oss å komme fram to dager i forveien. Omtrent 20.00 var vi framme. Så var det bare om og gjøre å pakke kofferter, dele bilder, sende e-mailer og kle oss ut som marihøner. Tilslutt måtte vi nærmest kaste klærne til nora ned i bagen. 22.00 kom vi fram til Sambódromo. Kun en time forsinket.

Inntrykket var overveldende. Nora var sjokkert, hadde ikke ord for det hun så. Jeg klarer heller ikke å finne ordene som beskriver stemninga rettferdig, men jeg har altså dette problemet med å bli sjokkert for tida. Det er sprøtt og se på damer danse foran titusner av mennesker med puppene sprettende ute i det fri. Og jeg tok det med slik fatning at jeg nesten blei bekymret for at det var noe galt med meg.

Det utslettet alle minner om små og store irritasjoner som hadde smalet seg opp i min relativt store tålmodighetssekk. Jeg har aldri sett noe som ligner. Kanskje man kunne nærme seg ved å blande sammen 17.mai, kloppstock og Disney on Ice – for så å gange med ti og legge til litt magi - går det an å se for seg resultatet?

Så prøvde jeg, etter å fordøye inntrykkene, å fatte at dette hadde blitt til i Rios favelaer. At menneskene som danset foran meg hadde jobbet et helt år for å lage en og en halv time med show – og dagen etter skulle de rett tilbake til hverdagen. Det er enda fryktelig vanskelig å forstå når jeg ser tilbake.

Natta var fylt med farge og rytme. Vi hadde danset i flere timer i strekk, sunget bort stemmen og glodd øya ut av huet. Trommene hadde fylt opp øra hele natta og den grå morgenen blei et stort sug tilbake til virkeligheten. Det var på tide å dra hjem til Tijuka, Belo Horizonte og Brasília. Vi tok farvel. Jeg husker ikke annet fra flyturen hjem enn en samtale med Monique om Crepúsculo og mye mentos.

Det mangler fortsatt mye for å ta igjen. Hva har jeg gjort den siste tida? Først og fremst har jeg bytta vertsfamilie:) det gikk veldig bra, selv om det tok på og ikke la tårene fossrenne da jeg fikk vite mandag 2.februar at jeg skulle bytte familie onsdagen etterpå, men ettersom jeg jeg allerede skulle til ambassaden tirsdag kunne jeg bli der. Det var ikke annet å gjøre enn å pakke ned alt jeg har i alt for få kofferter. Det var heller ikke helt morsomt og høre at jeg måtte dele rom med Monique på ubestemt tid med tanke på tårene jeg enda forventet at skulle komme, men fra og med den første timen i mitt nye hjem har det gått kjempefint. Det at jeg ikke trenger å drikke en viss juice hjelper også mye. Etter at Donna Yvonne dro tilbake til Rio på lørdag har jeg også fått mitt eget rom. Etter noen timer med vasking og rydding blei det ganske så koselig også:)

Jeg har tatt dansetimer med Monique. Hun tok meg med på seks intensivtimer i forró, samba og zouk på et dansesenter i nærheten av kurset hennes. Det var kjempegøy:D – jeg prøver å slette fra bevisstheten alle de gangene jeg skubbet borti noen eller tråkket dansepartnerne på beina. Da kurset slutta fikk hun tilslutt overbevist meg om å fortsette å lære zouk, noe som hadde vært toppers hadde jeg vært velsignet med litt bedre koordinasjon og balanse. Jeg har ikke tenkt til å gi meg nå og hva er vel livet uten å snuble rundt i svima to ganger i uka? Det er tross alt veldig gøy de gangene det går bra.

Ellers har jeg endelig sendt pakker hjem til Norge. Jeg har vært på «pesque e pague» som betyr «fisk(i kunstige dammer) og betal(kilopris for fisken du fikk)». Jeg har hatt en haug med prøver og innleveringer på skolen - med varierende reslutater. Jeg har bakt boller uten mye hell. Feiret bursdagen til «pai»(Osmar). Sett «Quem quer ser um milionário?» (basert på Q&A) på kino – den anbefales. Lest «Crepúsculo», «Lua Nova» og «Eclipse» på nytt. Endelig klarer jeg å konsentrere meg om å lese andre bøker – leste ut «O patinho realmente feio e outras histórias malucas», tegneserien «Graúna» og holder på med «Os sete».

Søndag var det påske, noe som betyr påskeegg. Her i huset blei det mye leiting etter frokost, men tilsutt fant vi alle. Vi spiste ikke noe annet enn sjokolade i løpet av dagen. Om kvelden var i 1-års bursdag. Det var en ganske annen affære enn noen 1-åringsfest jeg har sett i Norge. Lurte litt på om den var for jenta eller for å vise venner, familie og bekjente hva for en stor fest man er i stand til å lage. Jeg smakte crepe på pinne, lukta minnet meg litt for mye om vafler, men det gikk greit, jeg glemte fort hjemmelagde godsaker da jeg beveget meg bort fra crepejernet.

Besoek

Foerst: Gratulerer med dagen Ingeborg:D
Saa: Jeg skjoenner at dette bgginnlegget virker malplasert her, men jeg finner ikke ut hvordan jeg faar satt det der det skulle ha vaert, nemlig etter nordoesttturen, saa tenk dere at dette skjedde foer noe som helst karneval i Rio:D

Kan ikke si det skjedde noe særlig spennende de to første skoledagene. Det gikk for det meste ut på å klare å holde seg våken i timene, prøve å skjønne hva lærerne dreiv på med og hilse på alle i klassen. Både torsdag og fredag gikk jeg til ambassaden rett etter skolen. Fredag dro «mãe» til flyplassen for å si hade til Dona Yvonne og med seg hjem hadde hun «Eclipse» (lånt av Monique). Bortsett fra en tannlegetime gjorde jeg ikke så mye annet enn å lese den dagen. Dagen etter gikk også med til å lese i hver ledig stund. Prøvde å være tålmodig å holde meg nede i stua/kjøkkenet så mange timer som mulig for å ikke virke helt asosial, men det endte med at en god del tid ble brukt på Edward, Bella og Jacob, også om natta. Vel vitende om a neste dag skulle tilbringes i S.A gjorde jeg meg likegodt ferdig...

Søndag fikk jeg smake marsvin, pai sa det var rotte, så mãe fant ut at hun måtte forklare meg skikkelig hva det var. Tror faktisk det hadde vært lettere å spise det om det faktisk hadde vært rotte. Jeg så visst så kvalm ut der jeg prøvde å smake på det stekte marsvinet at hun kom og sa jeg ikke måtte spise det. Jeg visste jo i grunnen at jeg ikke ble tvunget til å spise det, men hva er forskjellen mellom et marsvin og en kanin? Det endte med at jeg syntes det blei for kvalmt, så det blei ikke noe marsvinspising på meg. Ellers lærte jeg og lage ”pamonha” (maisgreier). Fikk noen komentarer om hvor dårlig jeg var til å lage dem av kona til onkelen til pai som jeg prøvde å overhoere.

Jeg hadde virkelig tenkt til å møte Nora på flyplassen kl.01.00 om natta og ta fri fra skolen dagen etter, men stor søvnmangel gjorde at jeg ikke våknet av vekkerklokka jeg hadde satt på og det hele endte meg at jeg våknet fem om morgenen forbanna på meg selv. Etter skolen blei jeg henta for å dra på Rotarymøte. Der i bilen satt Nora:D jeg snakka mye norsk fra 16.feb til 1.mars. Nå bør det kanskje nevnes at det først og fremst var Nora som snakket (hun kan være ganske så skravlete), men behovet mitt for å snakke er ikke like stort som andres. Så jo, jeg snakket mye norsk.

Uka gikk med til å vise Nora rundt i Brasília. Vi dro til «pontão» to ganger, til torre de TV, vi gikk innom «parque da cidade» før vi dro til ei «churrascaria», bada i «Agua Mineral», vi kjørte gjennom byen om natta, dro til «Godofredo» med Rafael, Harumi ++ og jeg, Lelê og Nora dro på kino på «Pier21».

Karneval

Jeg har bestemt meg for aa vaere flink jente og skrive ned mest mulig av det jeg har gjort den siste maaneden. Forhaapentligvis trenger jeg ikke skrive noe paa stoerrelse med ei Stig Larsson bok for aa faa det til.

Karneval. Soendag 22. februar satt ejg, Nora, og Natalie oss paa flyet tl Rio de Janeiro klare for karneval 2009. Etter aa ha hoert paa Natalies bemaninger om hva man skal og ikke skal gjoere inne paa et fly og vekslet noen smil med Nora ble detmeste av turen foretatt i stillhet. Eller i mitt tilfelle - sovende. Jeg vaaknet foer vi skulle lande ved at noen tok opp bordet for meg og passet paa boka, som jeg hadde sovnet fra, i fanget.

Etter aa ha overlevd den foerstevarmeboelgen vi moette i det vi gikk ut av flyet og proevd og ikke reagere atfor mye paa kommentaren om at solkrem er en noedvendighet naar men skal ga fra flyplassen og inn i en bil blei vi moett av ei marihoeneutkledd Madalena. Hun var blid som ei sol og ville gjerne at vi ogsaa skulle kle oss ut og gaa ut i bilen med marihoenevinger og antenner. Jeg var imidlertid ikke i humoer til aa drite meg ut, Nora tenkte antageligvis at hun kom til aa faa ei uka langt utenom det vanlig og Natalie ville ha stukket av om det hadde vaert mulig. Det blei ikke noe noe utkledning, der og da.

Da vi kom fram til Tijuka moette vi tanter, onkler, fettere og kusiner. Etter almoço gjorde vi oss alle klare til en "bloco" som skulle foregaa om kvelden. Da vi var ferdige, etter jeg-veit-ikke hvor mange timer med forberedelser var vi tretten nesten idenstiske marihoener som la ut paa tur. Gatene var fulle av folk utkledd med hatter, vinger, antenner, oerer og haler. Nora gikk rundt med store oeyne og snakket om hvor sproett og rart det hele var. Jeg, for min del, tror jeg mistet evnen til aa sjokkeres 29.juli 2008.

Det viste seg, etter at vi hadde gaatt en del rundt i folkemengden at det ikke blei noe 'bloco", saa vi gikk aa spiste pizza isteden foer vi dro tilbake til Tijuka, dusja og la oss.

Saa, dagen etter dro vi til ... Alle sammmen som marihoener igjen (hadde som jobb aa flette fiskefletter). Dagen var varmog gata stappfull, men det var ikke egentlig det som sto i hodet paa meg. Stemninga var.. hmmm... Fantastisk? Sproe/ Svett? Brusende? Livlig?... nei, jeg finner ikke ordet som kan forklare dere det, men det var virkelig en opplevelse for livet. Vi danse-gikk gjennom folkemengden etter en lastebil med et gigantisk lydanlegg. En middelaldrende mann med kulemage, langt, graatt haar og roseroede kinn, kledd i en groenn kjole sto paa toppen of svaiet rundt for aa live opp det hele (ikke det at tilstedevaerelsen hans var noedvendig for aa gjoere det).

Om kvelden opplevde jeg noe jeg egentlig trodde at jeg var ferdig med - jeg ble beordret i seng. Vi skulle tross alt staa opp kl.07.00 dagen etter og da er detreine galskapen aa legge seg etter 23.00. Jeg blei litt forfjamset da Monique mente hun kunne sende meg i seng ordi hun var stoerst og da Madalena kom inn aa sa at det var paa tide aa "mimir" ("sove" paa smaabarnspraak) proevde jeg saa godt jeg kunne aa le og nikke paa hode. Men jeg ville ikke vaere oppe paa trass, saa etter en fire-fem beskjeder om at je maatte legge meg, saa gjorde jeg faktisk det.

Dagen etter sto jeg opp kl.7.00, noe som etterhvert virket veldig unoedvendig ettersom vi ikke spiste frokost foer en time seinere. Jeg blei med og lagde spesialjuicen jeg naa skal drikke hver dag til jeg kommer hjem; gulrot, roedbete, aubergine, couve(bitter salat)-juice med appelsinjuice. Den er saa sunn at man ikke faar velge om man vil drikke den eller ei.

Saa la vi tilslutt ut paa tur. Jeg fikk overbevist dem at jeg klarte meg fint med havaianas selv om vi baade skulle sykle og gaa paa sti. Jeg foelte meg ganske sta, men orket ikke tanken paa aa gaa flere timer i joggesko i over 30 grader. Den beryktede stien viste seg aa vaere en smal asfaltvei, saa skovalget gav meg ingen store skader. Paa veien saa vi flere smaa apekatter:D og jeg og Nora proevde aa huske saa mange norske snager som mulig. Etterpaa syklet vi rundt innsjoen i byen. Selvfolgelif var de litt bekymret da jeg og Nora valgte os ut to herremodellsykler og det faktum at jeg ikke tok paa meg caps gav Madalena en del bekymronger. Det var riktignook ingen av dem som nevnte noe om aa bruke hjelm, men det hadde jeg heller ikke forventet.

Om kvelden var det klart for bloco igjen. alle, untatt Madalena, begynte aa bli smaalei marihoenekostymene. Jeg og Nora bestemte oss for aa gaa som "brega" (badtaste0. Monique gikk som"rett ut av dusjen" og Natalie som indier. Det at vi ikke ville gaa som marihoener gjorde Madalena mildt sagt litt irritert saa Nora lovet at vi alle skulle stille opp i sambódromo som marihoener.

Onsdag blei det meste av dagen brukt paa 5 min i et pariserhjul. Om kvelden dro jeg, Nora, Monique og Natalie for aa overnatte hos Leon og Lara. Vi spiste is, saa en del av filmen "Final Fantasy" og "Shakespeare in Love". Torsdag blei dagen brukt i den botaniske hagen og om kvelden pakket vi for aa dra til "Barra". Etter aa ha hoert paa en krangel hvor mor nekter sin 19 aar gamle datter aa vakse haaret rett foer hun skal legge seg le jeg meg ned paa madrassen paa gulvet og sov.

Dagen etter gikk vi til stranda. Det var deilig, men syntes litt snd paa Monique der hun pakket seg inn for aa ikke bli seende ut som ei kokt reke i sola (Natalie vill nok ha gjort det samme om hun hadde klart aa se fram i tida. resultate var ikke bra) Jeg feiget ut i forhold til bading da en boelge tok fatt i meg og jeg endte med et stk hode stappfullt av sand.

Etter et par timers tid satte vi nesa mot bassenget og littmer skygge for Monique og Natalie. Leon og Lara kom og vi lekte "har´n" i bassenget. Om kvelden spilte vi bakset, volleyball og hoel i hatten. Nora lurte paa hva slags karakter jeg hadde i gym. "5" pause "hmm.. jeg klarte meg bra paa teoridelen" var det eneste jeg kunne komme paa aa si. Plutselig foelte jeg at den karakteren nok ikke var meg verdig...