Flasketuten peker på

Acabei de juntar minhas roupas de educação física. Amanhã vou fazer o teste de Cooper. Se eu correrei mais de 2000 metros em doze minutos, não serei velha e sem persistência. Serei nova, sem persistência.

Domingo fomos para Lunner para comemorar o aniversário do meu avô materno. Revi a minha família. Ingeborg, uma das minhas primas, mostrou o carrinho de bebê que ela vai usar em Janeiro quando o menino nascerá. Como sempre a minha avó queria que a gente brincasse, mas como a maioria de nós somos um pouco grande para brincar flasketuten peker på* isso acabou rápido.

Para brincar flasketuten peker på você precisa de uma garrafa grande e vazia (por exemplo uma garrafa de refrigerante de 1,5-2 litros). Todos que querem brincar se sentem na forma de um circulo. Para começar uma das pessoas tem que decidir o que vai acontecer com a pessoa em qual a garrafa aponta. Por exemplo: a pessoa em qual a garrafa aponta tem que cantar uma música para crianças. Depois ela pega a garrafa e a vira rapidamente. Quando a garrafa para de virar ela vai apontar na direção de uma das pessoas, esta pessoa vai ter que cantar uma música para crianças. Depois de ter cantado ela pode decidir o que vai acontecer com a próxima pessoa em qual a garrafa aponta. O jogo continua até as pessoas cansam de brincar.

:)

Futebol

Hoje fui assistir meu irmao jogando futebol no time do Brasil:) (eles colocaram nomes de países em vez de nomes normais como G7). A tarde ajudei a limpar a casa.

Uma ajudinha?

Finalmente! Fim de semana, e eu estou aqui de novo vendo que nem a primeira semana consegui colocar uma foto todos os dias. A verdade, nem coloquei fotos diariamente nos dois primeiros dias.

Estou lendo Brisingr do Christopher Paolini e decidi aprender algumas palavras novas, afinal tenho uma prova de português dia 9 de novembro. O problema é que tinha muitas palavras que não consegui traduzir. Então, se alguém entra aqui e quer me dar uma ajudinha eu fico muito grata:)

bruço =

adaga =

entranhos =

poente =

corcovear =

empertigado =

espantoso =

cocar =

lancinante = algo muito longe/ que dá pra lançar longe?

reverberar =

escarpa =

truncar =

xamã = uma pessoa magica/ antiga/ quase-deus?

Beijos!

Neve

Hoje nevou de novo!

Nao tanto quanto isso, mas mesmo assim:)

Oi gente!

Oi!

Entao estou aqui de novo, tentando atualizar familia e amigos. Pensei em colocar uma foto aqui todos os dias. Vamos ver se dara certo.

Beijos!

Estamos de ferias e o meu pai esta fazendo mais uma jaula para os coelhos dos meus irmaos.

En siste gang

Det er to dager til jeg drar hjem og jeg har ikke sommerfugler i magen eller tårer i øya – de siste dagene har jeg rett og slett ikke klart å ta inn over meg at året er omme. Jeg skal hjem igjen til lille Harestua (jeg er redd det kommer til å føles som et øde sted). Jeg har tenkt mange en gang på hvor deilig det hadde vært å skjønne hvordan folk oppfører seg i sosiale sammenhenger, men jeg veit ikke om det kommer til å bli noe bedre nå. Jeg har jo aldri vært spesielt flink til å sosialisere meg og nå kommer jeg hjem og kommer sikkert til å blande sammen Brasil og Norge i hytt og vær.
Jeg hadde planer om å lage en oppsummering av året nå på slutten, men er redd jeg ikke har tid eller mentale krefter til å gå igjennom noe sånt nå. Kort oppsummert har jeg lagt på meg åtte kilo (vær så snill og ikke vente at et beinrangel ankommer Gardermoen), håret mitt har vokst mer enn ti cm, jeg har ikke blitt særlig brun og norsken min er ikke god. Den som trenger ei lenger oppsummering kan jo lese alt jeg har skrevet i løpet av året:P (nei, jeg regner ikke med at noen kommer til å gjøre det).

Jeg har gjort flere ting den siste tida enn jeg kan telle på finger og tær. Jeg har lest ut Robin Hood (oversatt av Lobato Monteiro), «O Alienista» av Machado de Assis, «Princesa» av Jean P. Sason og så var det bisemesterprøver og jeg mista leselysta. Fra 10.07.-17.07 var det prøve etter prøve og det gikk stort sett i pugging. Jeg rakk allikevel et par ettermiddager med spilling sammen med Monique, Mariana, Natalie og Rafael, middag hos Alice, ta en time i tango med Monique og Rafael, se «filmofobia» (en pervers film, ikke verdt å se hvis du ikke er ekstremt opptatt av alternative filmer) sammen med Monique og Rafael, avslutningsfesten til Julian og en siste tur til Santo Antônio.

Siste skoledag på Colégio Imaculada Conceição blei 3B bedt om å møte opp en time tidligere (bim.10.00, fredag 09.00) kledd i gult og grønt for å spise frokost på skolen. Det ante meg at noe var på ferde da jeg fikk beskjeden. Da jeg gikk inn på skolen blei jeg møtt av Rodrigo, som plutselig var veldig keen på å prate med meg, deretter ankom alle i klassen, en etter en gikk de for å «øve til prøva» som de sa. 09:41 fikk vi beskjed om at alt var klart «å ja, prøva begynner nå» som Rodrigo sa.... (hmmm.. et litt spesielt tidspunkt og starte prøva). Rodrigo og Karine tok meg med til en sal, lukket opp døra og der sto hele klassen kledd i gult og grønt og venta på meg. De hadde gjort i stand frokost og pynta rommet med brasilianske flagg og plakater. Når jeg ser bort i fra at jeg hadde fortrukket at festen hadde vært til noen andre var det kjempehyggelig og snilt gjort. (Jeg begynte heldigvis ikke å grine, men skalv som et aspeløv). Jeg fikk det brasilianske flagget, et sjal(ok, husker ikke hva det heter på norsk), cd-er og ei kladdebok med bilder og hilsner fra alle sammen:D en kjempeslutt på et kjempeår.

Da jeg kom hjem spilte jeg Bomberman3 med Monique imens hun ventet på resultatet fra UnB (inntaket til universitetet). Plutselig ringer Rafael og ber Monique om å hoppe ut av vinduet – hun kom inn! Det var for bra til å være sant, men da hun gikk inn på sida og så navnet sitt på lista satte hun i å skrike og grine av glede. Jeg har ikke flere ord for å beskrive gleden vi alle følte.

Seinere kom «mãe» fra Rio de Janeiro sammen med Leon og jeg dro en siste gang til tannlegen. Lørdag blei jeg med på intensivkurs i Tango og Forró (Pé de Serra). Søndag dro vi på dansinga igjen (Soltim og Salsa), etterpå dro vil til Torre de TV og jeg fikk kjøprt inn noen gaver. Søndag kveld var det klart for overraskelsesfesten til Monique. Paulo, Natalie og Leon dro først for å ta i mot gjestene på pizzarestauranten. Monique ankom en del seinere sammen med oss andre, da var venner fra Dinatos og Notre Dame, gudmor, Letícia, «mãe1», «pai1» og flere på plass for å gratulere henne. Det var pizzaspising for alle penga. Og etterpå begynte Natalie med eggekastinga – Monique blei ikke akkurat fornøyd med den delen. Etter en periode hvor egg og mel fløy til alle kan ter minnet Monique meg om ei lita heks og etter tre omganger i dusjen var håret hennes nesten normalt igjen.

Mandag dro jeg til Rotary en siste gang, fortalte om utvekslingsåret mitt og sa farvel. Etterpå dro jeg til Parkshopping med Alice og så på Istid 3 da jeg kom hjem viste det seg at de andre i huset skulle ut på kino, så der dro jeg jeg til Pier 21 og så på Istid 3 i 3D. Hvorfor ikke prøve å se den samme filmen på kino to ganger iløpet av den samme ettermiddagen/kvelden? Tirsdag dro vi til Nicolandia(fornøyelsespark) med Paulo og Ana Cecilia. I går sendte jeg ei pakke på 10 kg i posten og så dro jeg, Monique og Natalie til Guara for å besøke Camila, spise og spille brettspill. Lara, kusine, kom fra Rio.

Det var det, om det kommer flere innlegg på denne bloggen vil tida vise. Det som er sikkert er at søndag befinner jeg meg på den andre sida av kloden.

Mentos:D

Nok ei helg har ankommet og nå er det tid for realiseringa av mentosprosjektet, Monique, Natalie og jeg har samla inn alle mulige typer mentos (minus lakris, for den finnes ikke i Brasil) og i dag skal vi se på film og spise dem oppÜ

Det skjedde ikke noe uten om det vanlige på skolen denne uka heller, vi hadde prøve i historie, portugisisk og kunst, så begynnelsen av «Hotel Rwanda» i geografien og fredag var det bad-taste dag - som vanlig glemte jeg helt å ta bilder. Foruten skole og lekser har jeg dratt ut mye. Mandag dro jeg på Naturamøte med «mãe», Natalie, Paulo, Monique og Dona Yvonne. Da møtet var ferdig dro vi og spiste tapioka på Brasil Vexado. Tirsdag kveld var det tid for zouktrening igjen sammen med Monique. Onsdag blei jeg med Monique og en del venner fra kurset hennes og så «uma mulher invisível» på kino. Torsdag spiste jeg, Monique, Natalie og Paulo is og baguetter på en gaterestaurant, det var zouk igjen og etter dansinga tok jeg og Monique bussen til «Pizza a bessa» hvor noen venninner av henne feira bursdag. I går skulle vi ha dratt på en vinterfestival, men Monique og Natalie har prøve i dag så det blei ikke noe av. Det var kanskje like greit, jeg sov ikke altfor mye i løpet av uka.

Joda, det var det jeg skreiv i går.

Jeg blei med å henta Monique og Natalie etter prøva for vi dro innom «Banco cultural da Caixa» hvor de har noen kjempefine glassmalerier fra de forskjellige statene i Brasil. Seinere lagde jeg og Monique sjokoladekjærligheter og så så vi «Vestida para casar» (27 dresses) og spiste noen av de tohundreogørten mentosene. Om kvelden dro vi tilbake til «Caixa» og så et dukketeater «Veijos/Velhos» (Gamlinger) av en Argentiner. Etter teateret, som forresten var kjempebra, spiste vi «jantar» på «Sabor do Brasil» hvor vi blei helt til midnatt... (Dona Yvonne liker å spise mye og sakte)

I dag har jeg prøvd å gå på rulleskøyter igjen. Jeg tok det mer forsiktig, så datt ikke en eneste gang:)

Musikkvideo

Michael Jackson er jo aa finne overalt naa for tida og bloggen min er inget unntak. Her er en video som blei filma i Brasil:)

http://www.youtube.com/watch?v=gCqQ2JcQWGs

.. som jeg savner

Kvelden i går blei brukt til å se på insettinga av den nye guvernøren i distriktet. Jeg ankom Hotel Nacional, sammen med Gustavo og kona, der jeg møtte Laura(Tyskland), Malu, Insa, Julian, Sara(?), Laura(Equador) og jenta fra Chile (jepp, jeg lider av hukommelsestap og husker derfor ikke hva hun heter). Etter å ha venta en del – venting forekommer meg nå som en helt naturlig del av alt som skjer, blei vi forklart hvordan vi skulle bære inn flaggene ved åpningen av seremonien. Selve innsettinga var det kun fem av oss som så på ettersom de andre skulle være med Rita hjem, og hun hadde en viktig middag. Det at vi så på er vel en grov overdrivelse. Etter å ha vekslet noen ord med Laura(E) prøvde jeg faktisk å få med meg hva som skjedde, men det var vel kanskje ikke det mest interessante jeg hørte, så da hun begynte å spørre meg ut om diverse gav jeg opp. Ved siden av meg satt Insa å spilte på mobilen, Julian og Laura(T) dreiv med lignende aktiviteter.

Tre og en halv time etter at vi ankom var det klart for middag. Laura(E) måtte hjem, så vi fire som blei igjne satt oss rundt et bord, med tallerknene fulle av brød, pasta, fisk, kylling, biff og salat og prøvde å huske alle Astrid Lindgrens verker. Ved midnatt var det på tide å dra. Vel hjemme hadde Natalie og Monique begynt å lese «Amanhecer» av Stephenie MeyerÜ Blei forresten ferdig med Greven av Monte Cristo i dag, så neste bok ut er Robin Hood.


... som jeg savner ved Norge:
- Familie og venner
- Pannekaker med blåbærsyltetøy
- Vafler og lapper
- Koslige lørdagskvelder
- å drikke vann rett fra springen
- Kaldt vann
- Kald, norsk melk
- Sjokoladekake med melis
- Poteter
- Svinefilet
- Kunne lukke igjen døra på rommet uten å bli sett på som rar
- Frisk luft
- Norske jordbær
- Norsk TV
- Kokt laks

+++


... som jeg vil savne ved Brasil:
- Familie og venner
- Brigadeiro
- Doce de Leite
- Paçoca
- Pé de Moleque
- Lacta/Garoto (mulig norsk sjokolade er best, men den brasilianske holder lang vei)
- Pão de queijo
- Mingau de Milho
- Churrasco
- Sushi (heldigvis ikke en brasiliansk rett, så jeg får tak i det i Norge også)
- Tapioka
- Billig kino
- Sjokoladepopcorn

+++

Micheal Jackson er død og jeg kommer hjem om 29 dager

For ei stund sida:
Dro jeg til Patio Brasil med Alice og på en «Festa Junina» sammen med familien i pøsende regnvær. Jeg framkalte bilder til kunstprosjektet, Monique kjøpte ei hvit strømpebukse til 120 kr. Blei med Monique på Dinatos junifest. Torsdag ettermiddag kjørt vi Brasilia på kryss og tvers, den ene bilen fikk motorstopp og skal selges så det blei litt av en rundtur for å kjøre «mãe» på jobb, meg og Natalie til tannlegen og etterpå Natalie på engelskkurs. Jeg henta bildene og dro for å danse Zouk. Fredag dro jeg til Patio Brasil igjen, denne gangen med Monique og Eliege - vi spiste is. Lørdag stressa Monique seg i vei til Rio, jeg gjorde lekser, om kvelden blei jeg med Natalie, Paulo og familien på Festa Junina på COC (skolen til Natalie). Jeg prøvde alle lekene de hadde der (litt som de vi har 17.mai) – jeg prøvde blant annet å treffe munnen på en klovn med en ball elve ganger, men traff ikke en eneste gang - det fortjente til og med aplaus fra de som så på. Dagen etterpå gjorde jeg også lekser, men om kvelden blei jeg med «mãe1», «mãe2» og «pai1» på Chico Cézar show – det var morsomt (vel morsomt er ikke akkurat ordet jeg ville bruke, men jeg kommer ikke på noe bedre), selv om det tok to og en halv time før han inntok scena og han kun sang tre kjente sanger fra reportoaret sitt. (http://www.youtube.com/watch?v=edhdmVWdE64).


Uka som gikk:
Dro jeg for å danse Zouk uten Monique - torsdag var det litt for mange «slangebevegelser» etter min smak. Jeg la fra meg Greven av Monte Cristo og leste ut de fem første bøkene i bokserien bak «Prinsesse på prøve» filmene. Onsdag kveld dro jeg til Mittelalter (en bar i middelalderstil) med Fernanda, Julian, Marcos, Malu og noen andre for å si hade til Fernanda som dro hjem til Mexico torsdag. Jeg fikk vite at Michael Jacksen døde. Fredag blei Monique sittende fast på flyplassen i Rio i åtte timer før hun fikk dratt hjem. Jeg har ringt til Sara, gjort lekser, spilt ping pong med Mimi og Lili på rommet til førstnevnte (Natalie hadde lyst til å filme situasjonen og legge den ut på youtube, jeg er nå ikke så sikker på om jeg hadde syntes det var så kult), sett på «Thriller» av Michael Jackson og etterpå en reportasje om livet hans.

Det var vel det.

Zouk

For de som har kommet over dette ordet i bloggen min, men som egentlig ikke har peiling paa hva det er:

http://www.youtube.com/watch?v=hofJ_e2gxlA

Energisparing

Kom over noen interessante artikler da jeg gjorde lekser:

http://web3.aftenbladet.no/fritid/midten/article504642.ece

http://www.viivilla.no/enok-konsulentens-beste-sparetips.aspx?menu=56804&area=&noarea=0&category=&std=false

http://www.viivilla.no/spar-med-etterisolering.aspx?menu=56804&area=&noarea=0&category=&std=false

Corpus Cristo

I dag er det «corpus cristo» som betyr at katolikkene skal tenke på Jesu Kristi kropp, jeg er ikke katolsk så helligdagen skal jeg bruke på å gjøre lekser og ringe til Norge.

Forrige lørdag skulle jeg ha vært på en avslutningsfest med de andre utvekslingsstudentene, men altfor få betalte så den blei utsatt til neste helg. Da kvelden nærmet seg dro jeg på junifest på Imaculada, takket være dårlig kommunikasjon og lite tankegang på min side, måtte jeg løpe og skifte for rekke å danse «quadrilha» straks jeg satte beina innenfor skolens murer. Jeg fikk danset, men familien min, som gjerne drøyer tre timer med å ordne seg og derfor skulle komme etterpå, fikk ikke se noe. Da vi hadde danset var festen nesten over, så da var det heller ingen vits i at de andre skulle komme ned. Jeg spiste sjokoladekake, drakk ferskenjuice og ba om å bli henta. Kom hjem til noen skuffede mennesker...

Søndag morgen bestemte «mãe» seg for å dra til Riacho Fundo 1 for å spise frokost på en café der bakeren lager cupuaçubrød, tapiocabrød, brød med blomkål osv. Hun trodde byen lå rett i nærheten av Plano Piloto, men etter å ha spurt oss rundt og rota oss bort til Núcleo Bandeirante bukte vi vel nærmere tre kvarter på å komme fram. Vel framme fikk vi vite at bakeren ikke jobber søndager så de hadde ingen av de spesielle brødene vi var ute etter - bomtur med andre ord. Vi måtte jo ha mat så vi spiste pão de queijo, maispudding, mandiokakake og andre saker fram til 12.00 da var det på tide å vende nesa hjemover. Ettermiddagen brukte brukte jeg på å gjøre lekser – halvveis sovende – som jo er en forferdelig effektiv måte å studere på. Om kvelden dro alle untatt Natalie på «Expotchê» som er et marked/utstilling med tema Rio Grande do Sul. Vi spiste churrasco, drakk druejuice, så dans, salamiboder, møbelutstillinger og valper, hester, ender og sauer. Etter å ha valset rundt i en del timer dro vi hjem kl.23.00.

Mandag og tirsdag gikk med til skole. Ikke noe spesielt spennende med andre ord. Leste ut «Lucíola» av José de Alencar og begynte på «O Conde de Monte Cristo» (Greven av Monte Cristo) av Alexandre Dumas

I går dro videregående til nonnenes landsted der jeg først så på at de andre spille volleyball og fotball. Etterpå bada vi i bassenget, spiste og spilte såpefotball - «hoppeslott» + vann + såpe + en fotball = mye moro Ü.

Skole, Zouk og japanske tegneserier

Ja, så er det på tide å skrive igjen. Jeg ser at det her blir værre og værre etter som tida går.

Jeg glemte helt og skrive om bursdagsfeiringa mi i det forrige innlegget. Før vi dro ut for å danse zouk med Nora hadde alle sammen stelt i stand en overraskelsesmottakelse på ambassaden. Jeg fikk gaver – håndklær, sokker og t-skjorte – «pastel» og andre «salgadinhos», bursdagssanger og mange klemmer:D Monique kom med bursdagssgave til meg forrige helg, litt forsinka, men bedre seint enn aldri.

24. mai kom foreldrene til Lucas og Nora på besøk. Jeg var med «mãe» og «pai» for å ta imot dem på flyplassen og fungerte som tolk i en halvtimes tid. Etterpå dro jeg Monique og Mariana og så «Engler og Demoner» på «Parkshopping». Tirsdag dro vi til ambassaden for å spise middag. Kjersti og Paul hadde tatt med seg laks, geitost, norvegia, ridderost og kaviar fra Norge. Det blei ei god blanding av norsk, portugisisk og engelsk den kvelden.

I mellom den tida og nå har jeg vært i bryllup – litt annerledes enn i Norge, vært innom ei utstilling kalt «Virada Russa» (russisk kunst, modernismen), flytta inn igjen til Monique – Dona Yvonne kom tilbake forrige uke, sett Moulin Rouge – litt for alternativ etter min smak, men jo den var grei, feiret bursdag sammen med Morgan, Fernanda og Rotary – fikk landslagstrøya:) og jeg har prøvd å holde en presentasjon om Norge – men datamaskinen fant ikke pen-driven.

Ellers har jeg som vanlig vært på skolen. Vi har hatt simulado og fått resultatet. Det gikk jo ikke
akkurat helt bra, men blei da bedre enn i november. Den siste uka har vi øvd på «quadrilha» (en type pardans i gruppe), for i morgen er det junifest på Imaculada, og denne dansen inngår som en av mange junifesttradisjoner. Forhåpentligvis skal jeg også på en avslutningsgrillfest med Rotex/ de andre utvekslingsstudentene i morgen. Jeg har nærmest slutta å se på TV, så delvis på grunn av nysgjerrighet, men også på grunn av et sug etter hjernedød underholdning har jeg begynt å se på japanske tegneserier. Det høres kanskje sært ut, mulig det er det også, men jeg liker det.

Jeg fortsetter mot all fornuft å danse Zouk. I går begynte vi å lære et trinn der jenta skal gå ned i bro med rett overkropp og knekk i knærne, men hun skal holde seg fast i kavalerens hender for å ikke dette. De med god fantasi kan sikkert de for seg hvor lekkert og elegant det trinnet blir når man ikke eier kroppsbeherskelse. Jeg sier bare «Øvelse gjør mester!»

I dag var jeg på tur med klassen med kunstprosjektet «nye synsvinkler» (fritt oversatt). Vi tok med oss fotoapparat og dro til katedralen, kuppelmuseet, kongressen og praça dos três poderes for å ta originale bilder. Vi fikk sett ei utstilling av latinamerikanske verk (1915-1930) som blant annet inneholdt et maleri av Frida Kahlo.

Amazonas 2

Jeg begynner å bli smålig bekymret. Det nærmer seg vinter her, noe som vil si at temperaturen synker ned til 15-17 grader morgen og kveld, og jeg tror jeg kommer til å fryse vettet av meg. Det er ikke godt å si hvordan jeg skal komme meg igjennom neste vinter. Men jeg venter med problemet til det kommer.

4.mai
- ansiktsmaling
- tur til fossefall m/bading
- ny tur lenger unna, i skogen til det mørknet, grotte m/flaggermus, bading

Endelig fikk vi se deler av regnskogen Amazonas på nært hold. Vi begynte med å kline en rød frukt i ansiktet:D og fortsatte med bading i fossefall, vassing i bekker, snuble rundt i mørket og høre lyden av skogen – da alle klarte å være nogenlunde stille.

5.mai
- buss tilbake til Amazonas
- ombordstigning på Jacaré* og Anakonda
- orienteringsmøte, tid for å ta av klokka, almoço og avslapning
- Vitória Régia

Så fikk vi begynt på den delen av turen alle hadde sett mest fram til – båtturen på Rio Negro. Etter litt orientering og en god del avslapning dro vi ut med kanoene og så på Vitoria Regia (kjempevannlilje) og annet i området. Barn av lokalbefolkningen kom for å vise fram kjæledyrene sine: dovendyr – ligner ikke mye på Sid, men den er styggsøt - og en aligator. Så jeg fikk holde et dovendyr og ta på en aligator. Jeg hadde ikke tatt med panger så unga blei jo ikke helt blide. Det var vel på tide å føle seg som en veldig dum turist. Om kvelden var det klart for å sove i hengekøyer – en ganske så annerledes opplevelse.

6.mai
- indianerstamme
- lokalsamfunn: fotballkamp og fest
- krokkodillekikking

Vi besøkte en indianerstamme. Vi fikk se apoteket hvor de hadde apekatthodeskaller, bark, røtter og mye annet. Vi var innom skolen hvor elevene presenterte seg og etterpå kunne vi kjøpe souvernier. Etter middag dro vi til et lokalsamfunn hvor vi spilte to fotballkamper (vi tapte) og dro til skolen hvor de tyske utvekslingsstudentene presenterte Tyskland og noen lokale ungdommer fortalte om hverdagen sin. Om kvelden badet vi i elva og holdt en liten fest. Seinere dro vi ut for å se på krokkodiller men guiden i kanoen vår klarte ikke fange noen. Det endte med at vi bokstavlig talt sovnet istedenfor.

7.mai
- piraiafisking
- «casa da farinha»
- lang reise
- fest

Dagen begynte med piraiafisking. Den eneste som fikk noe på kroken var guiden Enilson, men han sendte den stakkars fisken rundt så alle i båten fikk se. Vi dro også til «Casa da farinha» og lærte hvordan mandiokamel blir laget. En del folk prøvde å klatre opp i et açaítre – med veldig varierende hell. Da vi etterpå reiste med båtene i flere timer leste jeg ut «Breaking Dawn», sovnet og våknet helt groggy på grunn av dehydrering.

8.mai
- «Boto cor de rosa»
- bading
- reise
- perling med açaífrø
- sove i det fri

Vi dro og så og ikke minst badet med rosa delfiner Ü – antageligvis noe av det mporsomste vi gjorde iløpet av turen. Jeg glemte igjen klærne mine – ei flause jeg helst vil fortrenge – men jeg fikk tilbake shortsen min etterpå. Vi bada i Rio Negro, fortsatte reisa og perlte med açaífrø. Om kvelden tok vi med oss hengekøyene og la oss for å sove i skogen, en gutt fra Australia spilte gitar og sang. «I'm yours» av Jason Mraz blei nærmest turens kjenningsmelodi.

9.mai
- planting av açaìtre
- «survival trakking»
- enda en runde krokkodillekikking
- historier fra Amazonas

Da vi kom tilbake fra skogen om morgenen dro vi for å plante açaìtrær - for å gjøre reisa karbonutslippsfri (men de regnet vel ikke med flyturen, at treet kanskje ikke vokser opp eller det faktum at treet vil slippe ut karbonet igjen når det råtner) som jo er veldig bra. Etterpå gikk vi gjennom ei overlevelsesløype hvor vi lærte å tenne ild med batterier og stålull, lage hytte av palmeblader, kamuflere oss med maurlukt osv. Vi forsøkte å se aligatorerer igjen, uten hell. Tilbake i båten hørte vi på historier fra Amazonas.

10.mai
- avslapning
- pakking
- til flyplassen

Vi hadde i utgangspunktet flere planer for degn, som å se soloppgangen og dra på fuglespotting. Vøret var imidlertid dårlig og jeg som en god del andre forberedte meg på ei natt uten søvn ved å slappe av. Båten var fylt med «jeg vil ikke hjem stemning», skriving i minnebøker og bytting av kort. kl.22.00 ankom vi Manaus og dro til flyplassen. Da jeg kom inn på flyplassen kjente jeg at jeg var kvalm, men trodde ikke det var så farlig, spiste et «pão de queijo» og drakk en juice. Gikk med Anthea og kjøpte souvernirer, men det viste seg imidlertid at tida gikk og kvalmen forsvant ikke. Tilslutt orket jeg ikke mer og gikk flere ganger på do, stakk fingeren i halsen og håpet det ville hjelpe. Tilslutt kastet jeg da opp – og følte meg straks bedre. Magen min, på den annen side, følte seg ikke bra. Da vi skulle gå for sjekke inn holdt jeg på å kaste opp midt i folkemengden, heldigvis fikk jeg løpt til ei søplekasse før jeg lagde for mye søl.

11.mai
- hjemreise

Jeg fant fort ut hvor doen var på gaten og kom meg igjennom natta. kl.04.00 måtte vi si hade... Da flyet lettet kastet jeg opp magesyre – det er ikke en erfaring jeg ville anbefale andre å gå igjennom, men man dør ikke av spy, men litt vodt i halsen får man jo. Som om jeg ikke følte meg ganske så uheldig fra før så klarte jeg nesten å vranglåse døra på do. Jeg klarte ikke å ikke begynne å le - man kan alltid få det værre enn man alt har det. Da jeg endelig kom hjem drakk jeg en te og gikk jeg rett for å sove. Våknet kl.16.00 om kvelden var fortsatt litt kvelm, hadde feber og diare, men kasetet jo ikke opp så fikk spsit litt igjen:)

Forrige uke gikk, jeg var kvalm med og uten diare hele uka. «Mamman» min lurte på om det var for mye feit mat, mark i magen eller et virus. Jeg veit ikke, men det gikk over i løpte av helga og jeg er glad. Tro det eller ei så kan man bli lei av å spise kokte poteter, banan, eple og «cream and cracker» kjeks.

Ellers har jeg spist kalkunhals, danset Zouk, vært på skolen, hatt besøk av Nora, sett «Divã» på kino, vært på en heller mislykket zouk fest (hmm.. den var ikke mislykket, men den passet ikke for oss), fått igjen bisemesterprøver og sikkert mye annet jeg ikke kommer på.

Até logo!

Amazonas 1

Tusen hjertlig takk for alle hilsner og gaver jeg fikk før, etter og den 1.mai!

Det kan være greit å oppdatere igjen. Det forrige innlegget inneholdt ikke munterhet og jeg beklager virkelig for å ha servert dere sure oppstøt. Jeg kom over de vaerste bølgene av sinne før jeg dro av sted til Pirenópolis med Gustavo dagen etter. Jeg fikk unnskyldt meg for de ikke spesielt hyggelige tingene jeg sa til ham dagen før, men jeg følte meg fortsatt veldig dum. For å se det fra den positive siden så lærte jeg mye – blant annet at jeg ikke er det grann bedre til å takle drastiske forandringer foretatt i siste liten.

Vel framme satte han meg av hos barnevaktene mine som viste seg å ikke være tilstede. Jeg hjalp derfor vennehusene til Rotaryklubbene ved å skrive én til 350 (da har jeg prøvd det og) så de kunne trekke lodd. Etter å ha spist en pastel og hjulpet dem med å ta imot deltakere kom Anna og Sharif. Barnevakta mi dukket også opp – heldigvis syntes han ikke det var så veldig farlig at jeg hadde brukt dagen på å hjelpe noen andre enn ham. Etter ei lita stund kom Rita og hurven og vi dro til hotellet vårt Pousada de Lapa. Innen kvelden kom var vi alle mann alle og vi kunne dra til åpningsmøtet. Det var så vidt de husket å hente oss. Etter middagen var det show, live-band, samba og sertanejo. Å ja, Malou, ba bandet spille bursdagssangen for meg... (og jeg som hadde tenkt til å forbigå 1.mai i stillhet)

Dagen fikk jeg bursdagssang ved frokostbordet:) og etterpå prøvde vi å se oss rundt i Pirenópolis. Kom oss alle mann fram til kirka i sentrum før noen fant ut at de trengte å dra å kjøpe noen nødvendigheter. Jeg hadde ingen problemer med det, men det var jo litt kjedelig at vi måtte bli igjen utafor kirka å vente - og innen de kom tilbake måtte vi dra tilbake til hotellet. Etterpå var det middag – vi dro på den eneste restauranten jeg noen gang har besøkt i Pirenópolis, ikke at det gjorde noe, de har god mat der og sikkert mer enn tjue forskjellige desserter. På ettermiddagen dro vi til Rotarykonferansen for å presentere oss. Etter at alle andre Rotaryutvekslingsprosjekt hadde fått presentert seg blei det igjen femten minutter til oss. Vi sa hva vi het, hvor vi kom fra og bor itillegg til litt ekstra som hva vi hadde lært i løpet av året og liker ved Brasil. Gustavo fant ut at han ville gjøre meg glad ved å be hele salen om å synge for meg (hipp, hurra Gustavo! - jeg fryktet du ville gjøre noe sånt).

Det var nå en gang bursdagen min så vi gikk ut å spiste pizza:D (og de sang «parabéns» igjen...)

Dagen etter sto jeg, Anna, Nora, Sharif og Fernanda opp kl.05:15 for å ta en minibuss tilbake til Brasília. 10:20 gikk flyet til Manaus og jeg benyttet sjansen til å begynne å lese bursdagsgaven jeg gav til meg selv («Breaking Dawn»). På flyplassen i Manaus traff vi på en god del andre utvekslingsstudenter, vi gikk innom souvernirbutikkene og spiste på Bob's. 14:00 hadde alle ankommet og vi tok bussen til hotel Tropical. Da vi endelig fant fram til hotellrommet gikk de fleste ned til bassenget, jeg blei med ned, men da jeg kom ut kjente jeg at jeg ikke hadde sovet mer enn toppen fire timer i løpet av natta og gikk opp igjen på rommet, leste og sov. Etter middag gikk vi ut for å se på et Boi-Bumbá show. Det minnet meg om karneval og var kjempegøy å se. Dette var kun CD-lanseringen til «Boi Caprichoso», det virkelige showet finner sted seinere i mai/juni.

Det er merkelig, men jeg har aldri fryst så mye i Brasil som jeg gjorde de to første dagene i Manaus. Det er mulig det skyldes at jeg blei forkjøla eller kanskje det like godt var grunnen. Jeg blei ihvertfall slapp og potte tett i nesa (hører alltid med i begynnelsen av en god tur).

Så den 3.mai dro vi for å se «Teatro Municipal», «Palácio Rio Negro» og «Mercado Municipal». Teateret var fantastisk innvendig og ikke direkte stygt på utsida heller. Etterpå var vi innom naturvitenskapelig museum og så «utstoppa» fisk og insekter av alle slag. Minst tjue slag piraia, fisk som liker å bevege seg inn i folks kjønnsorganer:S, skillpadder, en aligator, hundrevis av sommerfugler, biller og edderkopper. For å spise, kjøpe lommelykter og sokker dro vi til et shoppingsenter hvor vi blei i et par timer før vi satte i vei mot Presidente Figueredo. Da vi kom fram var det mørkt, vi spiste middag og gikk ut for å spise is. Jeg leste igjen om kvelden.

forts. foelger:P

Gode nyheter:D

Jeg fikk i dag en gledelig nyhet: jeg faar lov til, eller rettere sagt - jeg er noedt til, aa feire attenaars dagen min paa en distriktskonferanse i Pirinópolis(en saerdeles spennende by) i regi av Rotary. Jeg ser fram til hvilke store verdensproblemer vi der skal loese. Ettersom de avhenger slik av min tilstedevaerelse maa de vaere av en ganske saa spesiell art.

Jeg tar naa en pause fram til 11.mai - Amazonas, here we go!








(og hvis noen ikke klarte aa faa med seg den ironiske tonen blir jeg veldig glad, kanskje jeg klarer aa overbevise meg selv om at dette kommer til aa bli en av de beste helgene i mitt liv)

Cupuaçu

Saa, bortsett fra aa gjoere lekser og lese ut to barneboeker av Ruth Rocha ("Dois idiotas sentados cada qual no seu barril" og "O amigo do rei") har jeg kutta opp Cupuaçu denne helga. En ganske saa spennende aktivitet, bare spoer Monique eller Natalie:)

Bursdagstid

Det er helg, om ei uke er jeg myndig og snart på vei til verdens største regnskog:D Jeg har ei uke med bisemesterprøver foran meg og ei helg full av pugging.

Forrige helg ble forlenget med to dager på grunn av «Tiradentes»-dagen den 21. og en inneklemt mandag de fleste skoler valgte å droppe. Med såpass mange dager trodde jeg at jeg kom til å få gjort ferdig en del lekser, men den gang ei. Jeg er fortsatt ikke så flink til å gjøre det jeg må gjøre før jeg gjør det jeg vil gjøre, så leksene blei utsatt og innen den tid hadde vi jo selvsagt fått lagt noen planer for helga.(lekser er nå ikke hele livet mitt, men i et forsøk på å stå dette bisemesteret kommer de nok til å være det denne helga og neste uke).

Fredag gikk jeg for å se meg rundt i kvartalet, ulykkeligvis finnes det ikke en eneste bok eller papirbutikk her, men vi har ihvartfall fire skjønnhetssalonger – og jeg kommer helt sikkert til å bli en flittig kunde kjenner jeg meg selv rett. Lørdag kveld dro vi til «La fondue» for å spise middag, sjokoladefondue med frukt er nam, skulle bare ønske de hadde jordbær. Jeg dro til «Península» (=halvøya) to ganger med familien, Onix, Pitchula og Pompom(de tre firebeinte i huset). Jeg blei med «mãe» til Taguatinga for å levere inn en gammel sykkel og tre par rulleskøyter på et verksted. Etterpå var det storshopping på supermarkedet. Jeg leste endelig ut «Os Sete». Mandag ringte vi for å synge bursdagssangen til «Dada» - det viste seg fort at Monique hadde rett da hun advarte meg om at de hadde en litt spesiell tradisjon rundt bursdagssang synging. Jeg hadde aldri tenkt på Monique som en som ville hyle ut «parabens» med sin verste sangstemme og det viste seg dermed at jeg ihvertfall ikke har mistet evnen til å skvette. Jeg tror jeg får til å synge bedre neste gang vi samles rundt telefonen for å hyle.

21. var også Brasílias bursdag og det betydde fullt oppstyr på «Esplanada». Vi så ei fransk luftakrobatikktrommegruppe og jeg fikk smake på «quebra-queijo» (omtrent som raspa ost med smelta sukker på toppen, bare ganske så annerledes)

22. hadde «mãe» bursdag, det ble feiret med arabisk mat og lett-kake. I går var det Zouk igjen, jeg blir litt bedre for hver gang, heldigvis. Monique har funnet sin nye lidenskap i den dansen og stråler som ei sol hver tirsdag og torsdag. Hun klarer ikke og la være å minne meg pådet, helst et par dager i forveien.

forts. Karneval

Jepp, det blir litt mer tull foer jeg kommer fram til naatida. Aaja, dette er fortsettelsen paa karneval innlegget.

Lørdag 28.februar: vi våknet i ti-tida. Jeg, Nora, Monique og Natalie gik til bassenget etter frokost, som for meg og Nora blei inntatt på matbutikken. Etter noen timer med soling, bading og almoço ved bassengkanten gikk vi opp til leiligheten for å dusje, sove og pakke sammen. Planene var klare: 16.00 burde vi kjøre til Tijuka for å rekke og være i sambódromo kl.21.00.

våknet jeg - vi var ikke på vei til Tijuka. Etter at jeg og Nora hadde kommet over at vi hadde forsovet oss veldig mye, begynte vi stressa å kle på oss og pakke sammen. Det viste seg imidlertid at de tre andre i huset ikke følte det på den samme måten. Hverken søster eler mor syntes det var nødvendig å vekke Natalie eller å være litt effektive for den slgs skyld. Det gjorde meg ikke mindre stressa å se minuttene gå uten at mye skjedde.

Da vi endelig kom oss ut var klokka nærmere 18.00, Rio var i rushtrafikkmodus og turen tilbake varte adskillig lenger enn den timen det tok oss å komme fram to dager i forveien. Omtrent 20.00 var vi framme. Så var det bare om og gjøre å pakke kofferter, dele bilder, sende e-mailer og kle oss ut som marihøner. Tilslutt måtte vi nærmest kaste klærne til nora ned i bagen. 22.00 kom vi fram til Sambódromo. Kun en time forsinket.

Inntrykket var overveldende. Nora var sjokkert, hadde ikke ord for det hun så. Jeg klarer heller ikke å finne ordene som beskriver stemninga rettferdig, men jeg har altså dette problemet med å bli sjokkert for tida. Det er sprøtt og se på damer danse foran titusner av mennesker med puppene sprettende ute i det fri. Og jeg tok det med slik fatning at jeg nesten blei bekymret for at det var noe galt med meg.

Det utslettet alle minner om små og store irritasjoner som hadde smalet seg opp i min relativt store tålmodighetssekk. Jeg har aldri sett noe som ligner. Kanskje man kunne nærme seg ved å blande sammen 17.mai, kloppstock og Disney on Ice – for så å gange med ti og legge til litt magi - går det an å se for seg resultatet?

Så prøvde jeg, etter å fordøye inntrykkene, å fatte at dette hadde blitt til i Rios favelaer. At menneskene som danset foran meg hadde jobbet et helt år for å lage en og en halv time med show – og dagen etter skulle de rett tilbake til hverdagen. Det er enda fryktelig vanskelig å forstå når jeg ser tilbake.

Natta var fylt med farge og rytme. Vi hadde danset i flere timer i strekk, sunget bort stemmen og glodd øya ut av huet. Trommene hadde fylt opp øra hele natta og den grå morgenen blei et stort sug tilbake til virkeligheten. Det var på tide å dra hjem til Tijuka, Belo Horizonte og Brasília. Vi tok farvel. Jeg husker ikke annet fra flyturen hjem enn en samtale med Monique om Crepúsculo og mye mentos.

Det mangler fortsatt mye for å ta igjen. Hva har jeg gjort den siste tida? Først og fremst har jeg bytta vertsfamilie:) det gikk veldig bra, selv om det tok på og ikke la tårene fossrenne da jeg fikk vite mandag 2.februar at jeg skulle bytte familie onsdagen etterpå, men ettersom jeg jeg allerede skulle til ambassaden tirsdag kunne jeg bli der. Det var ikke annet å gjøre enn å pakke ned alt jeg har i alt for få kofferter. Det var heller ikke helt morsomt og høre at jeg måtte dele rom med Monique på ubestemt tid med tanke på tårene jeg enda forventet at skulle komme, men fra og med den første timen i mitt nye hjem har det gått kjempefint. Det at jeg ikke trenger å drikke en viss juice hjelper også mye. Etter at Donna Yvonne dro tilbake til Rio på lørdag har jeg også fått mitt eget rom. Etter noen timer med vasking og rydding blei det ganske så koselig også:)

Jeg har tatt dansetimer med Monique. Hun tok meg med på seks intensivtimer i forró, samba og zouk på et dansesenter i nærheten av kurset hennes. Det var kjempegøy:D – jeg prøver å slette fra bevisstheten alle de gangene jeg skubbet borti noen eller tråkket dansepartnerne på beina. Da kurset slutta fikk hun tilslutt overbevist meg om å fortsette å lære zouk, noe som hadde vært toppers hadde jeg vært velsignet med litt bedre koordinasjon og balanse. Jeg har ikke tenkt til å gi meg nå og hva er vel livet uten å snuble rundt i svima to ganger i uka? Det er tross alt veldig gøy de gangene det går bra.

Ellers har jeg endelig sendt pakker hjem til Norge. Jeg har vært på «pesque e pague» som betyr «fisk(i kunstige dammer) og betal(kilopris for fisken du fikk)». Jeg har hatt en haug med prøver og innleveringer på skolen - med varierende reslutater. Jeg har bakt boller uten mye hell. Feiret bursdagen til «pai»(Osmar). Sett «Quem quer ser um milionário?» (basert på Q&A) på kino – den anbefales. Lest «Crepúsculo», «Lua Nova» og «Eclipse» på nytt. Endelig klarer jeg å konsentrere meg om å lese andre bøker – leste ut «O patinho realmente feio e outras histórias malucas», tegneserien «Graúna» og holder på med «Os sete».

Søndag var det påske, noe som betyr påskeegg. Her i huset blei det mye leiting etter frokost, men tilsutt fant vi alle. Vi spiste ikke noe annet enn sjokolade i løpet av dagen. Om kvelden var i 1-års bursdag. Det var en ganske annen affære enn noen 1-åringsfest jeg har sett i Norge. Lurte litt på om den var for jenta eller for å vise venner, familie og bekjente hva for en stor fest man er i stand til å lage. Jeg smakte crepe på pinne, lukta minnet meg litt for mye om vafler, men det gikk greit, jeg glemte fort hjemmelagde godsaker da jeg beveget meg bort fra crepejernet.

Besoek

Foerst: Gratulerer med dagen Ingeborg:D
Saa: Jeg skjoenner at dette bgginnlegget virker malplasert her, men jeg finner ikke ut hvordan jeg faar satt det der det skulle ha vaert, nemlig etter nordoesttturen, saa tenk dere at dette skjedde foer noe som helst karneval i Rio:D

Kan ikke si det skjedde noe særlig spennende de to første skoledagene. Det gikk for det meste ut på å klare å holde seg våken i timene, prøve å skjønne hva lærerne dreiv på med og hilse på alle i klassen. Både torsdag og fredag gikk jeg til ambassaden rett etter skolen. Fredag dro «mãe» til flyplassen for å si hade til Dona Yvonne og med seg hjem hadde hun «Eclipse» (lånt av Monique). Bortsett fra en tannlegetime gjorde jeg ikke så mye annet enn å lese den dagen. Dagen etter gikk også med til å lese i hver ledig stund. Prøvde å være tålmodig å holde meg nede i stua/kjøkkenet så mange timer som mulig for å ikke virke helt asosial, men det endte med at en god del tid ble brukt på Edward, Bella og Jacob, også om natta. Vel vitende om a neste dag skulle tilbringes i S.A gjorde jeg meg likegodt ferdig...

Søndag fikk jeg smake marsvin, pai sa det var rotte, så mãe fant ut at hun måtte forklare meg skikkelig hva det var. Tror faktisk det hadde vært lettere å spise det om det faktisk hadde vært rotte. Jeg så visst så kvalm ut der jeg prøvde å smake på det stekte marsvinet at hun kom og sa jeg ikke måtte spise det. Jeg visste jo i grunnen at jeg ikke ble tvunget til å spise det, men hva er forskjellen mellom et marsvin og en kanin? Det endte med at jeg syntes det blei for kvalmt, så det blei ikke noe marsvinspising på meg. Ellers lærte jeg og lage ”pamonha” (maisgreier). Fikk noen komentarer om hvor dårlig jeg var til å lage dem av kona til onkelen til pai som jeg prøvde å overhoere.

Jeg hadde virkelig tenkt til å møte Nora på flyplassen kl.01.00 om natta og ta fri fra skolen dagen etter, men stor søvnmangel gjorde at jeg ikke våknet av vekkerklokka jeg hadde satt på og det hele endte meg at jeg våknet fem om morgenen forbanna på meg selv. Etter skolen blei jeg henta for å dra på Rotarymøte. Der i bilen satt Nora:D jeg snakka mye norsk fra 16.feb til 1.mars. Nå bør det kanskje nevnes at det først og fremst var Nora som snakket (hun kan være ganske så skravlete), men behovet mitt for å snakke er ikke like stort som andres. Så jo, jeg snakket mye norsk.

Uka gikk med til å vise Nora rundt i Brasília. Vi dro til «pontão» to ganger, til torre de TV, vi gikk innom «parque da cidade» før vi dro til ei «churrascaria», bada i «Agua Mineral», vi kjørte gjennom byen om natta, dro til «Godofredo» med Rafael, Harumi ++ og jeg, Lelê og Nora dro på kino på «Pier21».

Karneval

Jeg har bestemt meg for aa vaere flink jente og skrive ned mest mulig av det jeg har gjort den siste maaneden. Forhaapentligvis trenger jeg ikke skrive noe paa stoerrelse med ei Stig Larsson bok for aa faa det til.

Karneval. Soendag 22. februar satt ejg, Nora, og Natalie oss paa flyet tl Rio de Janeiro klare for karneval 2009. Etter aa ha hoert paa Natalies bemaninger om hva man skal og ikke skal gjoere inne paa et fly og vekslet noen smil med Nora ble detmeste av turen foretatt i stillhet. Eller i mitt tilfelle - sovende. Jeg vaaknet foer vi skulle lande ved at noen tok opp bordet for meg og passet paa boka, som jeg hadde sovnet fra, i fanget.

Etter aa ha overlevd den foerstevarmeboelgen vi moette i det vi gikk ut av flyet og proevd og ikke reagere atfor mye paa kommentaren om at solkrem er en noedvendighet naar men skal ga fra flyplassen og inn i en bil blei vi moett av ei marihoeneutkledd Madalena. Hun var blid som ei sol og ville gjerne at vi ogsaa skulle kle oss ut og gaa ut i bilen med marihoenevinger og antenner. Jeg var imidlertid ikke i humoer til aa drite meg ut, Nora tenkte antageligvis at hun kom til aa faa ei uka langt utenom det vanlig og Natalie ville ha stukket av om det hadde vaert mulig. Det blei ikke noe noe utkledning, der og da.

Da vi kom fram til Tijuka moette vi tanter, onkler, fettere og kusiner. Etter almoço gjorde vi oss alle klare til en "bloco" som skulle foregaa om kvelden. Da vi var ferdige, etter jeg-veit-ikke hvor mange timer med forberedelser var vi tretten nesten idenstiske marihoener som la ut paa tur. Gatene var fulle av folk utkledd med hatter, vinger, antenner, oerer og haler. Nora gikk rundt med store oeyne og snakket om hvor sproett og rart det hele var. Jeg, for min del, tror jeg mistet evnen til aa sjokkeres 29.juli 2008.

Det viste seg, etter at vi hadde gaatt en del rundt i folkemengden at det ikke blei noe 'bloco", saa vi gikk aa spiste pizza isteden foer vi dro tilbake til Tijuka, dusja og la oss.

Saa, dagen etter dro vi til ... Alle sammmen som marihoener igjen (hadde som jobb aa flette fiskefletter). Dagen var varmog gata stappfull, men det var ikke egentlig det som sto i hodet paa meg. Stemninga var.. hmmm... Fantastisk? Sproe/ Svett? Brusende? Livlig?... nei, jeg finner ikke ordet som kan forklare dere det, men det var virkelig en opplevelse for livet. Vi danse-gikk gjennom folkemengden etter en lastebil med et gigantisk lydanlegg. En middelaldrende mann med kulemage, langt, graatt haar og roseroede kinn, kledd i en groenn kjole sto paa toppen of svaiet rundt for aa live opp det hele (ikke det at tilstedevaerelsen hans var noedvendig for aa gjoere det).

Om kvelden opplevde jeg noe jeg egentlig trodde at jeg var ferdig med - jeg ble beordret i seng. Vi skulle tross alt staa opp kl.07.00 dagen etter og da er detreine galskapen aa legge seg etter 23.00. Jeg blei litt forfjamset da Monique mente hun kunne sende meg i seng ordi hun var stoerst og da Madalena kom inn aa sa at det var paa tide aa "mimir" ("sove" paa smaabarnspraak) proevde jeg saa godt jeg kunne aa le og nikke paa hode. Men jeg ville ikke vaere oppe paa trass, saa etter en fire-fem beskjeder om at je maatte legge meg, saa gjorde jeg faktisk det.

Dagen etter sto jeg opp kl.7.00, noe som etterhvert virket veldig unoedvendig ettersom vi ikke spiste frokost foer en time seinere. Jeg blei med og lagde spesialjuicen jeg naa skal drikke hver dag til jeg kommer hjem; gulrot, roedbete, aubergine, couve(bitter salat)-juice med appelsinjuice. Den er saa sunn at man ikke faar velge om man vil drikke den eller ei.

Saa la vi tilslutt ut paa tur. Jeg fikk overbevist dem at jeg klarte meg fint med havaianas selv om vi baade skulle sykle og gaa paa sti. Jeg foelte meg ganske sta, men orket ikke tanken paa aa gaa flere timer i joggesko i over 30 grader. Den beryktede stien viste seg aa vaere en smal asfaltvei, saa skovalget gav meg ingen store skader. Paa veien saa vi flere smaa apekatter:D og jeg og Nora proevde aa huske saa mange norske snager som mulig. Etterpaa syklet vi rundt innsjoen i byen. Selvfolgelif var de litt bekymret da jeg og Nora valgte os ut to herremodellsykler og det faktum at jeg ikke tok paa meg caps gav Madalena en del bekymronger. Det var riktignook ingen av dem som nevnte noe om aa bruke hjelm, men det hadde jeg heller ikke forventet.

Om kvelden var det klart for bloco igjen. alle, untatt Madalena, begynte aa bli smaalei marihoenekostymene. Jeg og Nora bestemte oss for aa gaa som "brega" (badtaste0. Monique gikk som"rett ut av dusjen" og Natalie som indier. Det at vi ikke ville gaa som marihoener gjorde Madalena mildt sagt litt irritert saa Nora lovet at vi alle skulle stille opp i sambódromo som marihoener.

Onsdag blei det meste av dagen brukt paa 5 min i et pariserhjul. Om kvelden dro jeg, Nora, Monique og Natalie for aa overnatte hos Leon og Lara. Vi spiste is, saa en del av filmen "Final Fantasy" og "Shakespeare in Love". Torsdag blei dagen brukt i den botaniske hagen og om kvelden pakket vi for aa dra til "Barra". Etter aa ha hoert paa en krangel hvor mor nekter sin 19 aar gamle datter aa vakse haaret rett foer hun skal legge seg le jeg meg ned paa madrassen paa gulvet og sov.

Dagen etter gikk vi til stranda. Det var deilig, men syntes litt snd paa Monique der hun pakket seg inn for aa ikke bli seende ut som ei kokt reke i sola (Natalie vill nok ha gjort det samme om hun hadde klart aa se fram i tida. resultate var ikke bra) Jeg feiget ut i forhold til bading da en boelge tok fatt i meg og jeg endte med et stk hode stappfullt av sand.

Etter et par timers tid satte vi nesa mot bassenget og littmer skygge for Monique og Natalie. Leon og Lara kom og vi lekte "har´n" i bassenget. Om kvelden spilte vi bakset, volleyball og hoel i hatten. Nora lurte paa hva slags karakter jeg hadde i gym. "5" pause "hmm.. jeg klarte meg bra paa teoridelen" var det eneste jeg kunne komme paa aa si. Plutselig foelte jeg at den karakteren nok ikke var meg verdig...

Forts.

Turen til Porto Seguro tok det mest av dagen. Akkurat som i Itacaré laa hotellet litt unna sentrum, men vi slapp unna med kun to trapper opp til rommet. Om kvelden var det fest med grupp som laa et par dager foran oss i loeypa.

2. februar var jeg en av flere som fikk diaré etter en lang dag i varmen (ja pappa, jeg drakk for lite vann). Det var en stk. kveld rett i dass (bokstavelig talt). Kvalme+ feber+ vondt i magen = inntak av piller og mye vann for saa aa sove en god del etterpaa.

Dagen etter fikk vi omvisning i Porto Seguro/Trancoso, hvor du finner noen av de foerste husene portugiserne bygget i Brasil. Smakte paa rein sjokolade (sukker+ malte kakaoboenner + melkepulver). Den smakte sjokolade, en veldig moerk, kornete en. Den var heller ikke spesielt od, men jeg har smakt vaerre ting. Passet ellers paa aa drikke nok vann.

Seinere dro vi til "Axé Moi"(hvor de laerer bort axé), som ligger paa stranda. Jeg er ikke den beste til aa danse og axé, sammen med funk og alt som ligner, ligger i klassen "uaktuelt aa gjoere en innsats for aa proeve aa laere seg". Jeg proevde da, men uten noe som helst haap om aa se noe annet enn fryktelig taapelig ut.

Om kvelden dro jeg paa "balada" paa "Ilha Aquarius". Jeg danset en forró, foelte meg kjempeteit som hadde naermet meg dansegulvet med mine ikke-eksisterende ferdigheter og ville bort fort som svint. Det endte med at jeg danset en til, med en moerk, lav muskelbundt. Det var den mest spesielle forróen jeg hittil har danset og dan han ville avslutte det hele med aa lene/slenge meg bakover klarte jeg ikke aa holde tilbake et skrik. Jeg forsvant i retning techno/electronica-rommet saa fort jeg klarte uten aa dette overende.

Den siste dagen i Porto Seguro sov vi lenge. Jeg gikk en tur i sentrum med Sarah og Annabel, kjoepte gaver og spiste açaí. Tilbake paa hotellet la vi oss ved bassengkanten og sloeva foer vi fikk med oss Marie paa yoga. I loepet av kvelden blei det pakking av kofferter, spising, gavekjoep og uthuling av ananaser for aa lage juice. Vi bytta kort og pins med de andre og tok en dusj. etterpaa var det ikke annet igjen enn aa vente til kl.02.00 og avreise Rio.

De naremere tjue timene i buss til Rio de Janeiro foeltes ikke saa lange, antageligvis paa grunn av mye soving. Framme i Rio gikk vi rett ut aa spiste en toast/hamburger foer vi gikk og la oss for aa sove enda mer. Ved frokostbordet hoerte jeg norske stemmer, men jeg er meg og gikk ikke bort for aa hilse paa. Programmet for dagen var sightseeing. Vi gikk i sentrum, dro innom kafeen "Colombo", fotballstadioen "Maracanã", "Sambódromo" og "Pão de Açucar". Foer vi gikk for aa spise om kvelden moette jeg nordmennene igjen (noen andre utvekslingsstudenter pratet med dem) og hilste paa dem (de var fra en Rotaryklubb i Re). Paa restauranten fikk vi sjokoladepizza med jordbaer (nam!) og jeg gikk paa en flatskjerm. Ellers skjedde det ikke noe mer interessant den kvelden.

Den siste dagen i rio dro vi til "Cristo Redentor" (Jesusstatuen). Det var spesilet aa komme opp dit, men taaka gjorde at vi ikke fikk sett noe av utsikten. Etterpaa dro vi til Ipanema, boelgene var store, flagget roedt og jeg overgav meg da jeg blei kastet rundt av boelgene og landet paa huet under vann. Om kvelden spiste vi mer soet pizza foer vi fikk samba og funk undervisning. Vi beli fine og svette alle mann. Da vi kom tilbake til hotellet gjorde vi klart til talentshow. Ninna og Rikke framfoerte "Barbiegirl", et syn jeg vil huske i lang tid framover. Saa begynte vi aa si hade, men ettersom jeg var vaaken hele natta var dte vel ikke noedvendig aa begynne allerede kl. 01.00 om natta.

Klokka fem om morgenen dro de fleste mot São Paulo. Jeg tok en taxi med aatte andre til flyplassen hvor jeg blei sittende aa vente til kl.13.00 sammen med tre sovende gutter. Jeg merket hverken at vi lettet eller landet, men vaaknet for aa spise en minibaguett og drikke et glass Guaraná.

Saa var jeg tilbake i Brasília. Tok en taxi hjem, spiste og sov. Dagen etter var det klart for skole igjen.

Okey, saa jeg proever aa finne et nytt design til bloggen.. veit ikke om jeg er fornoeyd enda..

Det kommer flere oppdateringer naar jeg skjoenner hvorfor jeg ikke faar publisert det jeg vil. Eller naar det eventuelt har loest seg av seg selv paa et eller annet magisk vis.

Et laaaangt innlegg. Vaer saa snill, ha taalmodighet med meg

Saa har jeg laast igjen doera og satt meg ned med ei pakke Gulosos(sjokoladekjeks) for aa komme meg igjennom jeg-veit-ikke-hvor-mange-sider med oppdateringer.

Skoleuka etter karneval er forbi og jeg har begynt aavenne meg til lekser, en minivan og aa staa opp tidlig.Fredag er den ukentlige "trote"-dagen, for anledningen "hatt", saa jeg tok med meg den eneste jeg har. En i safaristil fra statsministerbesoeket i hoest.

For aa ikke lage et innlegg det vil ta et halvt aarhundre aa lese skal jeg proeve aa fatte meg i korthet.

25. januar satt jeg meg paa flyet til Fortaleza og omtrent to timer seinere, fire salte kjeks og en rundtur for aa se Fortalezas strender fra lufta landet jeg. Ei dame med et "Inger-Johanna"- skilt i haanda kjoerte meg til hotellet. Aa ja, fatte meg i korthet. Der moette jeg Sarah fra USA og roedhaarende (for aa skille henne fra lille Lindsay) Lindsay fra Canada. Jeg visste hva orientering var og du skal tro hun blei glad for det. Vi dro ut og spiste (sushi!) og handlet paa markedet. Jeg moette Annabel fra Tyskland, Charlene(pruter nr. 1) fra USA, Ellen, osaa fra USA. (Jepp, de fleste var fra USA)

Dagen etter dro vi nordover til Jericoacoara. Seks timer i buss, én i en liten skillpaddeinspirert en. (for aa kjoere over sanddynene. Den femstjernes luksusbussen klarte ikke oppgaven). Foerste inntrykk av Jeri: en graa oerken vendt mot havet. I loepet av de tre dagene i Jeri rakk jeg aa kjoere buggy, bade, vaere forkjoela(feber i 30+ er ikke aa anbefale), spise açaí med Sarah og Annabel, danse forró (hadde jeg ikke vaert utkjoert med feber hadde jeg proevd aa danse samba ogsaa). Det skjedd en haug med andre ting ogsaa, men det kommer det ikke til aa staa noe om her.

Bussturen til Natal tok oss omtrent tolv timer. Saa paa film (vi saa mange filmer i loepet av turen), hoerte paa musikk, men sov for det meste. Var heldigvis ikke saa forkjoela lenger. Dagen etter dro vi til "Forte dos três reis magoas" (de tre vise kongers fort) og etterpaa kom Mari paa besoek:D:D Jeg fikk moete kjentfolk og snakke norsk - brydde meg ikke om aa faa gjort noe mer den dagen. Om kvelden spiste vi paa "Mongai"(tror jeg den het) hvor kelnerne er utkledd.

Den 31.01 dro vi til Aracajú. Det enste vi gjorde der var aa sitte noen timer ved bassengkanten aa prate. Max(USA) fikk seg en etterlengtet haarmassasje av Marie(USA) og Ivan(Mexico) viste meg, Insa(Tyskland) og Scott(USA) hvor man kan finne ei ugle paa endollarseddelen. Dagen etter dro vi til Itacaré.

Vi kom fram om kvelden og etter aa ha dratt bager og kofferter opp tre-fire trapper dro vi ut for aa spise. Itacaré hadde ikke den samme sjarmen som Jeri og hva sier og tenker man naar en gutt paa stoerrelse med lillebroren din napper deg i t-skjorta og spoer etter penger?

I Itacaré gikk jeg i "atlanterhavsjungelen", til strender tatt rett ut av paradis, spsite vannmelon og drakk kokosvann. Jeg spiste mer açaí med Sarah og Annabel (de elsker açaí) og dro en tur tiul en heller kjedelig "balada" hvor jeg moette en fyr som kunne litt norsk:D

Saann kan det gaa

Ok, saa da ser det ut som om jeg ikke kan kopiere fra word, noe som vil si at det kan ta litt tid aa faa inn noen oppdateringer her. Jeg orker for oeyeblikket ikke aa skrive alt paa nytt, saerlig ikke uten "ae", "oe" og "aa".

Beklager.

Veldig kort oppsummering

Jo, jeg har vært treig de siste dagene. Rett og slett litt utafor hva som skjer i Norge. (ikke det at jeg har fått vite så mye før heller, men de siste ti dagene har vært ekstreme).

Mangelen på oppdatering skyldes delvis ei bok ved navn "Lua Nova". Jeg må inrømme at jeg trodde jeg skulle bli gal etter å ha lest den, men etter ei natt med skikkelig søvn viste det seg at det bare er jeg som blir rar etter et par døgn der jeg kun sover fem timer hver natt.

Mandag var jeg med Monique på avslutningsfest for kurset hennes (vestibular, ikke at det sier dere noe). Sov over der, spilte bomberman3, måtte oversette "danglebærsangen", hun viste meg en film på youtube ved navn "Faen!" (var merkelig og sitte å se på den, ettersom hun helt sikkert ikke skjønte halvparten av filmen).

2(Mae + pai) og Noka med venner har pussa opp kjøkkenet til dona Rosa og seu Agostino i Santo Antonio.

Lørdag prøvde vi ut "pesque e pague" (fisk og betal) etter en del slit med å komme fram til riktig sted. Søndag dro vi til "parque da cidade". Jeg, Felipe og Davi prøvde ut fornøyelsesparken. Jeg har aldri opplevd å måtte vente på å kunne kjøre fordi det mangler folk. Ei jente på ni ved navn Giovanna fant ut at hun ville henge seg på meg. Det begynte å regne. Vi dro til ei churrascaria. Jeg smakte på kutunge og kyllingmage (mae gav meg)... Følelsen av å spise tunge var småkvalm, men smaken var ikke så ille.

Den 25. drar jeg til nordøst Brasil, så ikke forvent for mye av denne bloggen fram til 12. februar.


Beijos!

Reisereferat del 5/5

5. januar 2009 - småfisk
Brukte den første delen av dagen på ting som å ta bilder av kløver. (Det er merkelig hvor mye en kløver eller fem kan bringe fram hjemlengsel).

Om kvelden gikk vi ned til «tio» Vicente og kona hvor vi fikk heltstekt småfisk. Ettersom jeg alt hadde spist kumagesekk tenkte jeg at jeg måtte prøve å spise fisken også, med bein, hale og hode med øyne (tror ikke hjernen overlevde friteringa). Blei servert polenta med ost og grønnsaker. Plommer og peanøtter i doce de leite + rapadura til dessert. Maiskolber med salt som nattmat.

Bruno, Rafael og Roberto dro ut og fanget frosk(for å spise dem seinere??). Jeg, Leticia, mãe, Felipe og Davi gikk hjem igjen i 24.00 tida.

6. januar 2009 – middag hos Maira
Utpå ettermiddagen dro vi til Santana. Dro innom Maira før vi gikk for å besøke mora til Everton. Hun serverte vannmelon og honningterte. Da vi kom tilbake blei jeg, Giovanna, Ana Paula og Leticia med Maira for å hente Tir på jobb - han sorterer grønnsaker.

Om kvelden var det churrasco hos Maira og Tir. Der var onkler og tanter og til og med Bisa (oldemor) – som hadde gått hele veien i steiksola. Til dessert fikk vi «doce de abobora» (beste oversettelse jeg kan komme på er «gresskardessert»), honningterte og pikekyss. Søt, søtere, søtest.

7. januar 2009 – siste hele dag...
Den siste hele dagen i sør. Nona lagde pastel. Kjørte ned til tio Vicente for å si hade. Tok bilder av druer. Pakket sammen. Sa hade til nona, nono og Roberto. Dro innom Santana for å si hade til Maira og Ana Paula. Videre til Antonio Prado. Gikk ut og spiste pizza. Alle sammen var oppe altfor lenge med tanke på at vi skulle stå opp i 06.00 dagen etter.

8. januar 2009 – hjem igjen
Jeg sto opp tidlig for å rekke å spise frokost før avreise. Rosi kjørte oss i to omganger til bussholdeplassen. Så fortsatte vi i et par timer med buss inn til Caxias. Kjørte i ei stappa drosje til flyplassen. Kjøpte National Geographic på flyplassen. Sekken gikk ikke som håndbagasje. Tok flyet videre til São Paulo. Etter venting på flyplassen bar det hjem til Brasília. Pai møtte oss og det bar tilbake til Candangolandia i en stk. stappa bil.

Så var vi hjemme igjen og jeg har ikke klart å yte turen rettferd. Menneskene jeg har møtt, maten jeg har smakt, det grønne, grønne landskapet med blå hortensiar i veikanten. Jeg har ikke klart å beskrive hvordan det var med noen få oppramsende ord her. Minnene vil være med meg i lang tid. Jeg er så utrolig heldig som har fått oppleve dette.

Reisereferat del 4/5

1. januar 2009 – Godt nytt år!
Dro tilbake til salongen hvor vi feira nyttårsaften for å spise rester og drikke «chopp». Spiste enda mer churrasco, potetsalat:D og en hel masse sjokolade. Pai, Tir, Zulki, Roberto og noen andre spilte Boccia (sa vel at Antonio Prado er den mest italienske byen i Brasil). Maira lærte meg, Letícia og Monique et par nye kortspill(som jeg ganske sikkert har glemt nå). Drakk «chopp» (som ikke er så veldig godt, tror det er en type mørk øl). Fant en diger tarantella på gulvet, som vi bestemte oss for å forfølge for å finne ut hvordan den så ut på undersiden. Blei tilslutt veldig lei og dro hjem igjen.

2. januar 2009 - utmarka
Alle sammen (Nona, nono, Roberto, Bruno, mãe, pai, Felipe, Davi, Letícia og jeg) dro med minitraktor og henger til ei hule. Tre på traktoren og resten i en tilhenger med både sofa og madrass. Humpet ganske fælt (men ikke så mye som jeg hadde trodd) og blei ganske klemt under vekta av de tre andre i sofaen i nedoverbakkene, men alt i alt var det en fin tur. Skjønte hvorfor det ikke er så vanlig å gå på tur i skauen og fikk tatt noen ganske fine bilder. Rio Grande do Sul er grønt, grønt, grønt.

Tror vi spiste feijoada til middag(griselabber. Nam, nam...)

3. januar 2009 – Antonio Prado
Dro tidlig til Antonio Prado. Fikk kumage(magesekken) til middag... En litt spesiell smak, men det glei ned. Jeg skjønner snart ikke at jeg ikke spiste ting som ketchup og jordbæryoghurt i Norge(men hvem veit, det kan hende jeg vender tilbake til meg selv med norsk jord under føttene).
Var med Rosi ned til strikkemaskinene, valgte oss ut modeller og garn. Huset var fullt om kvelden, spiste fylt due (masse små bein, slitsomt å spise) og kyllingterte. Monique satt opp håret til Felipe og Davi.

4. januar 2009 - Fazenda
En «storbonde» holdt nyttårsfest for å feire årsresultatet. Gården produserer rødbeter, gresskar, hvitløk og gulrøtter og gir arbeid til en hel haug med mennesker i Antonio Prado og omeng. Første var det gudstjeneste, hvor det ble bedt om regn og gode avlinger (eller noe i nærheten). Etterpå ble det servert churrasco, brød, grønnsaker, brus og chopp. Jeg møtte «Jeans» fra Thailand som bodde på gården. Dagen begynte kaldt (selv for nordmannen), men det bedret seg utover ettermiddagen.

Om kvelden blei jeg, Felipe, Giovanna og Letícia med til Maira. I Santana gikk vi en tur, kom inn på temaet gutter. Så måtte vi alle bekjenne hvor mange vi har hatt. Nei, jeg ripper ikke mer opp i det nå. Etterpå gikk vi ned til Maria Statuen og ba «Fader vår» og ti «Ave Maria» eller noe i den duren (skulle vel vært femti). Maira og Letícia fikk lurt Felipe og Giovanna til å hente en skrekkfilm hos en nabo for en sjokolade (som de seinere ikke fikk fordi Tir glemte å kjøpe)

Bladde i album, så halvveis på deler av et par skrekkfilmer, spiste suppe og fritert polenta. Kl.22.00 blei vi henta av pai. Det var på tide ettersom Felipe allerede begynte å gråte på grunn va hjemlengsel kl.21.00.

Reisereferat del 3/5

29. desember 2008: slappe av
Dagen blei brukt til å slappe av (=sove /gjøre ingenting). Leste deler av «Crepúsculo» på nytt, denne gangen med ordbok. Det er ikke så ofte jeg forelsker meg i bøker, men når jeg gjør det kan jeg knapt skilles fra boka.

Til Felipes store glede fikk vi pastel til middag.

Om kvelden stelte de i stand «churrasco de ovelha» (= grilla sau). Det smakte himmelsk, med verdens beste potetsalat til. Redd at jeg nok har gått opp en en del i løpet av denne ferien (I Torres fant jeg ut at jeg hadde gått opp minst fem kilo siden jeg ankom Brasil). Det blei mye kortspill på «pai», presten og en del andre folk. Det er visst helt naturlig at presten drikker og spiller kort, han kan til og med forsyne seg meg andres mat uten å spørre. Det viktigste er jo at han ikke gifter seg og at han holder seg kangt unna homoseksuelle.

Jeg, Letícia, Monique og Everton (que infortúnio) gikk opp for å se på TV. «Evy» skravla i et sett og ingen forstod noe særlig, men fikk med meg at han liker å bruke ordet «infortúnio» (= uhell, uflaks).


30. desember 2008: Chácara

08.00: Sto opp tidlig og kjørte i en times tid til «hytta» til familien til «Zuki» (Zurmir), mannen til søstera til «pai». Været var fint. Satt en times tid i sola og leste. De andre syntes jeg var gal (det klare lyset kommer til å ødelegge øynene dine). Om det ligger noe sannhet i det veit jeg ikke. Uansett har vokst opp med beskjed om å utnytte hver eneste solstråle jeg kommer over og det er veldig rart å befinne seg i Brasil, men være mindre ute i sola enn i gamle, «mørke» Norge.

I løpet av dagen gikk vi nedover bekken (masse små, svarte sommerfugler/fluer), dusja i fossen, sklei på hjemmelaget vannrutsjebane, spiste pasta og fiska. Itillegg satte jeg meg på en laus do, det var en mindre behagelig opplevelse. Heldigvis velta den ikke.


31. desember 2008: Nyttårsaften

Våknet av skravling på kjøkkenet. Repeterte de fleste av gårsdagen aktiviteter. Spiste friterte småfisk til middag. Jeg syntes ikke det var så fristende å spise fiskehodet og lot være. Blei nok sett på som litt kresen med kommentaren «når man har nok mat kan man jo velge å bare spise de beste delene»...
Om kvelden dro vi hjem igjen og skifta for å dra til en salong for å feire nyttårsaften. Fikk servert churrasco, potetsalat og tomat. Spiste som om jeg aldri ville få spise den samme maten igjen (som ikke var så langt fra sannheten). Letícia og Monique hadde det morsomt med å se på gutter (til meg) men vi blei tilslutt enige om at det knapt fantes noen som var i nærheten av kjekke i lokalet.
20.55: tenkte vi alle litt på dere i Norge.
24.00: raketter og lykkeønskninger om et år med fred og helse. Velkommen til 2009! (2008 blei flere timer lengre enn vanlig, akkurat som at 2009 vil bli flere timer kortere enn et valig år)
02.00: På tide å dra hjem.

Reisereferat del 2/5

26. desember 2008: Torres

06.00: Alle sto opp tidlig for å dra til Torres
Mye masing om vann, for så å måtte på do til «mãe»s store fortvilelse, jeg håper at jeg aldri, i overskuelig fremtid, blir grinete fordi barna mine vil drikke vann og tisse.
Til stor glede for de fem andre i bilen kjørte vi igjennom hele to tunneler
12.30: Stoppet vi for å spise
Så en haug med banantrær
Kjørte igjennom tvillingbyen til «Radiator by» (Cars/Biler)
14.00: framme i Torres, «pai» nærmest spurter for å finne oss et hotelrom, imens vi andre holder på å svette ut av vårt gode skinn.
14.30: Kom fram til hotellet. Det at inngangen bare var ei dør mellom et apotek og en souvernir/alt-mulig butikk ga ikke det beste førsteinntrykket. Det viste seg at hotellet heller ikke hadde resepsjon eller frokost, men ingen mistet motet for det. Vi fant rommene og lurte på hvor sengetøyet var. Hotelverten så lettere sjokkskadet ut da vi sa vi ikke hadde med eget sengetøy, men skulle da finne noe til oss. Jeg og Letícia gikk inn på rommet vårt. Vinduet vendte ut mot en murvegg og av en eller annen grunn var det plasert et sluk rett under vinduet vårt (en brasiliansk form for takrenne?). Jeg tenkte for meg selv at rommet ikke var så ille hvis man så bort i fra at man tydeligvis måtte ta med alt fra sengetøy til såpe selv. Jeg skjøv imidlertid bort den tanken da det viste seg at det ikke engang fantes dopapir på badet til «mãe» og «pai». Så fikk vi sengetøyet, en affære som for meg gjorde oppholdet vårt på hotellet helt tragikomisk. Laknene luktet noe i den samme duren som mugg, møll og gammalt tiss. Ikke noe man øyeblikkelig får lyst til å sove i.

Vi var ikke akkurat dratt til Torres kun for å sitte inne på et muggent hotelrom, så vi skifta og gikk mot stranda. Synet av den Brasilianske kysten, sand og blått hav, skjøv bort alle mine minner om loslitte hotel. Jeg, Felipe, «mãe» og «pai» svømte og hoppet med bølgene i flere timer imens Letícia tenkte på hvor ekkelt blandingen av saltvann og sand kjennes ut når den klistret seg til kroppen. Davi levde i troen på at han ville smelte om ham stakk mer enn tærne ned i vannet. Seinere spiste vi maiskolber og gikk opp på en topp for se på utsikten. Etter en dusj på hotellet gikk vi ut og spiste hver vår digre Sandwhich og så kjørte jeg pariserhjul med Davi og Felipe. Kjøpte «A noite das bruxas» av Agatha Cristie.

27. desember 2008: Torres, på godt og vondt

08.00: Jeg våkner av noe forferdelig mye hamring på døra. TV-en står på og jeg går for å lukke opp døra. Utafor står fire, langt fra rolige og blide mennesker. Om vi er døde? Nei, men ikke så reint lite slitne. Natta var ikke den beste vi hadde hatt. Det føltes knapt som om jeg hadde sovet mer enn et par timer på morrakvisten. Med femhundreogførti mygg summende inne i øret, lukt av gammelt tiss i hele rommet og kun en genser eller et håndkle som dyne (laknene var det ingen som ville tulle seg inn i) var det ikke så rart at Letícia brukte det mest av natta på å se på TV. Ingen følte for å oppholde seg fem minutter til inne på hotellet. Vi pakket sammen i all hast og satte av sted til et annet hotell, der de hadde god frokost og alle andre fasiliteter man forventer å finne på et hotell (som såpe, dopapir, håndklær og sengetøy). Etter frokost gikk vi ned til stranda hvor vi blei helt til almoço(churrascaria). Letícia våget seg en kjapp tur ut i vannet.
16.00: Gikk ned igjen til stranda:D
18.00: Sa farvel til en fantastisk dag på ei vidunderlig strand.
20.30: Pizza (Tropical + Portuguesa +?) og Pizza Doce (jordbær og sjokolade + Charge)
«Pai» kjøpte Torres t-skjorter til alle mann. Jeg og ikke minst Letícia fikk tømt noe av behovet for internet på en internetkafe.

28. desember 2008: Gramado

08.00: sto opp, pakket sammen og spiste frokost.
09.30: Satte avgårde mot Gramado.
Kjørte forbi ufattelig mange Hortensiaer.
12.30: ankom Gramado, spiste churrasco og mye annet.
Så oss rundt i hele Brasils juleby. Kjøpte en bit sveitsisk sjokolade.
18.00: omtrent på denne tida var vi tilbake i Antônio Prado. Besøkte søstera til «Pai» før vi dro «hjem».

Reisereferat del 1/5

Jeg er tilbake fra Rio Grande do Sul og bør prøve å fortelle hva jeg har gjort.

23. desember 2008: Brasília – Santana

05.55: Sto opp for å leke julenisse og hente noe å spise.
06.00: Klar for å spise marsipangris og se på «Tre nøtter til Askepott»
07.30: Åpnet resten av gavene
08.00: Oppdaterte blogg
Spiste frokost
Pakket ferdig
10.00: Dro avgårde til flyplassen
Leste «Crepúsculo» (Twilight) mens vi ventet på flyet
Fly til São Paulo
Leste «Crepúsculo» på flyet og imens vi ventet på neste fly i São Paulo
Fly til Caxias
18.00: Ankomst Caxias, fryktelig regnvær
Seks stykker i en Fiat fra Caxias til Antônio Prado, den mest italienske byen i Brasil.
20.00: Ankom Antônio Prado, spiste «vrengte underbukser» og «cachorro quente» hos søstera til «pai».
Dro videre til Santana og derfra videre til «Nona» og «Nono», minst en time på skogsbilvei.
22.00: Kvalm, sliten og veldig glad for å være framme
«Crepúsculo»

24. desember 2008: Julaften

Sto opp, spiste frokost (brød, salami, ost, syltetøy og vrengte underbukser)
Lekte helt sikkert «metrozin(ho)» med Davi
12.30: Almoço: fylt pasta- suppe (anolini), polenta, salami, ost, brød, vinagre(eddik) med salat
Davi maste seg helt sikkert til å leke «metrozin(ho)»
Alle mann til køyene for å sove middag
17.00: lanche: vrengte underbukser, eggedosis-kjeks, salami, ost og brød
Gjorde oss klare til å dra til Antônio Prado for å feire julaften.
Stoppet i Santana for å hilse på Ana Paula, Maira og Tir (broren til «pai»)
Ankom Antônio Prado, «mãe» lagde farofa.
Davi ville nok leke «metrozin(ho)»
19.30: Gikk vi mot kirka
20.00: Gudstjenesten begynte, stappfull kirke, kom forseint til sitteplass
22.30: Hjemme etter gudstjenesten, forberedet julematen
23.55: Satt oss for å spise: kalkun, farofa, ananas, jordbær, plommer, hermetiserte fersken, kake, panettone, Guaraná og Coca Cola
Pakkeåpning
02.00: Tilbake i det grønne huset vårt
«Crepúsculo»

25. desember 2008: 1.juledag

Sto opp seint, spiste frokost
12.30: Almoço: Churrasco, salami, ost, brød, polenta, Vinagre med salat (tomat, bladvekster, brokkoli), druejuice
Nona fikk julegaven sin, nytt kjøleskap
Alle gikk for å sove, jeg leste ut «Crepúsculo»
18.00: Om kvelden dro vi til «bisa» (oldemor), jeg, Letícia og «mãe» melka ku, (og klarte det!)