Churrasco e bom chimarrão

fandango, trago e mulher
é disso que o velho gosta
é disso que o velho quer

Slik går refrenget på sangen vi lærte fredag, eller kanskje torsdag når jeg tenker meg om. Fredag kveld, etter at jeg hadde snakket med mamma og Anne-Mari, gikk vi til naboen og spiste fondy (eeeh... Skrives det nå egentlig sånn?). Var ihvertfall godt, selv om det også var veldig varmt. Etterpå gikk vi hjem, pakka og dro til Candangolandia for å sove der. Lørdag morgen skjedde det ikke så mye, gikk rundt i huset til Rosenilda (uttales Håse-njuda) og Osmar og lekte med Davi. Rosenilda lagde kyllingform, (het selvføgelig noe annet) som smakte kjempegodt. Slik gikk for- og ettermiddagen. Da vi dro hjem, stoppet vi for å kjøpe mat, og da fikk jeg et nytt par «havaianas» ettersom Letícia har fått de jeg fikk av Rotary, som var for store.

Etter at «pai» hadde skifta olje på bilen, dro vi til Monique en smule forsinka. Hos Monique fikk jeg låne maskara – brukte maskara for første gang en en måned. Vi blei kjørt til t-banen, «mãe» fortalte meg at sikkerheten ikke er så god her, det er en av grunnene til at vi blir kjørt overalt. Framme på Parkshopping venta vi og venta vi, Rafael og Maiara var rimelig forsinka og kom ikke før et kvarter ut i filmen.– vi rakk akkuart begynnelsen. Filmen, «wanted», var bra, men en smule for voldelig etter min smak. Ellers var det hyggelig å møte de andre igjen.

I dag kom Davi, Felipe, Rosenilda og Osmar rett etter at jeg hadde stått opp (ja, jeg sto ikke opp så veldig tidlig). Så lagde de churrasco/grillmat (nam, nam, nam:D). Pølser, indrefilet av okse, svineribbe(selvfølgelig ikke tilberedt som juleribbe), mandioka (krysning mellom potet og banan), salat, ris og bønner med farofa. Etterpå lagde jeg dynegrøt, skal si de sperra opp øya da jeg tok med gryta inn på soverommet. Så det blei til at de sa «vær stille, maten til Ingi sover» og spurte «hvor lenge skal sønnen din sove?». «Pai» syntes det var best å spise grøten med salt, med Rosenilda og «mãe» likte den, hva de andre syntes veit jeg ikke helt. De snakket noen timer med Lucas også, og jeg måtte synge «peixe vivo» igjen. Moique ville ha meg til å synge den diverse ganger på lørdag.

Nå har Davi og de andre dratt hjem, han gråt ikke i dag – gledelig framskritt:)

Hva uka bringer veit jeg ikke, men håper jeg får dratt en tur på bokmarkedet, som er denne uka, hadde vært bra å skaffe seg noen billige kladdebøker og ei portugisisk-portugisisk ordbok til en lav pris. Lørdag er det nasjonaldag, og jeg tror den blir feiret på omtrent samme nivå som i Norge, med marsjering i gata og aktiviteter her og der.


Beijos,

Ingi

Jeg har ikke ikkenoe å gjøre

Det er torsdag igjen, jeg har spist almoço, gjort lekser og har ikke ikkenoe å gjøre.
Jeg tror det skjedde noe som var litt interessant på manda, men desverre husker jeg ikke lenger hva det var. Dagene er ganske like her og det er først og fremst i helgene jeg gjør masse forskjellig.

Idet hele tatt ser vi veldig mye film her, (så jeg så sikkert en film på mandag). Tirsdag så jeg «justiceiro» (på portugisisk!). I går var gisselfilm-dagen, først en film om et mutantmenneske fra et dataspill, som blir gjort levende av glass. Etterpå så jeg «refém» (hostage), som kan anbefales!

Monique ringte og ville ha meg med på kino, så lørdag blir det «cinema e pipoca». Jeg skal lage dynegrøt på lørdag også (så håper jeg står opp tidlig nok).

Jeg ser «JK» sammen med «mãe» nesten hver kveld, så derfor kan jeg jo avslutte dette innlegget med «Como pode o peixe vivo» akkurat som serien:P
Ja, vi synger denne på kurset og det er den eneste portugisiske sangen jeg kan - «mãe» synes det er ganske morsomt. Hun ba meg synge denne sangen for dere hjemme, men vi får nå se.

Como pode o peixe vivo
Viver fora d'agua fria?
Como pode o peixe vivo
Viver fra d'agua fria?
Como poderei viver,
Como poderei viver
Sem a tua, sem a tua,
Sem a tua companhia?

Os pastores dessa aldeia
Já me fazem zombaria.
Os pastores dessa aldeia
Já me fazem zombaria
Por me ver andar chorando
Por me ver andar chorando
Sem a tua, sem a tua,
Sem a tua companhia.


Inger

P.S.
Her betyr «jeg har ikke ikkenoe å gjøre» at man ikke har noe å gjøre... litt hmmm...(confusing? hva er det på norsk? ahh: forvirrende)

Klippfisk og jordbærfest

Fredag var det tid for å smake klippfisk med ris – og?

Det smakte kjempegodt!




Lørdag måtte jeg opp kl.08.00 for å dra på orientering for utvekslingsstudentene i distriktet, og dumme meg som trodde distriktet mitt omfattet Brasília tok ganske så feil. Det var en gutt fra Goiâna og to studenter fra Anápolis der – de hadde kjørt i 2-3 timer for å komme fram. Da blir det langt til Palmas og Tocantinopolis.




Det var bra og endelig møte noen flere utvesklingsstudenter, eller ungdom overhode. Den eneste andre skandinaviern i området bor to timer unna. I et hus med høye murer og hushjelper og privatsjafører – det hadde vært noe, men helt ærlig, jeg er glad for den familien jeg har fått, kunne ikke vært bedre. Vi snakket om «gjør og ikke gjør», turer rundt i distriktet og så videre. I tillegg var reiseselskapet «Belo Brasil» der for å presentere turene rundt i Brasil, og nå står jeg i valgets kval. Amazonas? Pantanal? Nordeste? Backpacker tur? Eller svømme med rosa delfiner? Hele eller halve turen? Hvilken halvdel? Rio og São Paulo? Eller Salvador og Natal? Får en mail en dag med datoer og eksakte priser, så får jeg se hva det blir til -må bestemme meg så fort som mulig nemlig. Pantanal turen er allerede i oktober eller november.

Da de andre, som jeg fikk vite i dag, dro for å spise pizza, blei jeg med familien på jordbærfest. Og der var det jordbær i hauger og lass, ihvertfall innpakket i plast eller sjokolade:P så da blei det pastel(nam, nam) sukkerrør juice (ja, det var veldig søtt), jordbærjucie, jordbærkake og jordbær med smelta sjokolade på meg. Jordbæra her er nå engang ikke så gode som de norske, men blei søt nok i mysen(?) allikevel etter ei stund. Så dro vi hjem og spiste varm hund. Seinere så jeg og Letícia «Tilbake til fremtiden». Etterpå var det på tide å sove – for jeg skulle opp tidlig igjen søndag for å grille med Gustavo fra Rotary.




Så da blei det opp igjen kl 08.15 da, forte seg og pakke, spise og så videre for han skulle da være utafor kl.09.00, men ringe før han kom. Var ganske så stressa fem på ni, han hadde ikke ringt, familien hadde dratt i kirka. En time gikk uten at noen ringte, klokka blei ti, familien kom hjem. Ingen hadde ringt. Kvart over ringte «pai» til Gustavo og får vite at han vil være utafor i elleve tida. Så ja, jeg hadde ikke behøvd å stå opp tidlig i dag. Leste fysikk(av alle ting) for å få tida til å gå, ettersom de andre skulle til Santo Antonio. Gikk ut fem på elleve for å ha god tid – og venta, og venta. Til det da endelig dukket opp noen nærmere ti på halv tolv.

Etter å ha kjørt gjennom et bedre strøk av byen, med store hus og høye murer kom vi fram til «Brasilia Country Club» og der møtte jeg familien til Gustavo: barn, søsken og nevøer. Jeg prøvde å dusje i en foss, den var ikke stor, men massasjeeffekten var stor nok (jeg skulle hatt på badedrakt). Det var grillmat av alle slag, farofa med hvitløk og masse guaraná. Jeg smakte Caipirinha, en veldig typisk Brasiliansk drink og brasiliansk godteri, som er en anelse mer søtt enn norskt – og ofte laget av ett eller annet naturlig produkt: «melkegodteri» (smaker litt som brunost», «søtpotet godteri» (noe rare greier, finnes definitivt ikke i Norge), en blanding av peanøtter, sukker og andre ting jeg ikke veit hva er (veldig godt).

Nå er jeg hjemme igjen, aleine, venter på de andre. Har tatt telefonen et par ganger med større og mindre hell, og nå burde jeg vel egentlig ta meg en joggetur for å veie opp for alt sukkeret jeg har fått i meg de siste to dagene.

Inger-Johanne

Lykke til Christina!

Lykke til morra Christina!

Igjen har dagene her nede gått uten at det har skjedd noe særskilt, bortsett fra at jeg har snakket med dere hjemme. I dag fikk jeg postkort fra Legoland:)





Jeg fortsetter å lære portugisisk. Vi leser brasiliansk folklore på kurset. Klarer å lese tekster nå (veeeldig korte) med god hjelp av ordboka, så finnes framskritt her. Ellers går det i verb og verbtider, adjektiv, substantiv, preposisjoner, eiendomspronomen, diktater og sang.

For øvrig kjører vi mye bil her – og det er et kapittel for seg. Om barna har belte på eller ikke, spiller ikke noen rolle (bare bøyla over barnesetet er på plass, så ungen ikke kravler rundt i baksetet). Det kan godt sitte fire i baksetet og da mener jeg ikke at fire sitter i baksete ved en sjelden anledning, men skal seks stykker hjem, så setter seks seg i bilen. Jeg tror ikke de veit hvorfor man har nakkestøtte. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at vi alle kommer til å brekke alt som finnes av bein i kroppen, hvis vi kræsjer.

Om du skal over veien, vent til bilene har kjørt, for det er svært få steder de vil finne på å stoppe for deg. Og det er ikke en overflod av overgangsfelt her. Fortau finnes knapt, det kan like godt være en sti eller noe som en gang i tida sikkert har vært et fortau men som nå ligner mer på et puslespill av asfaltbiter og tomrom. Norge har plutselig ikke like mye å klage over lenger.
Jeg skal ta bilde av ei fartsdump, for jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive dem. Jeg tror ikke vi har noe som ligner i Norge, her må du bremse eller fly til værs.

Beijos!





Ingi (for tiden avlyder jeg alt som begynner med en i-lyd, om det er ingri, inge eller ingeR)

Enda ei helg

Jeg har nå offisielt erklært meg selv ferdig med tidsforskjell ettervirkninger: i dag sov jeg til 10.50.

Om en halvtime skal jeg til Åse Kristine å spise middag. Hun jobber på ambassaden og vil at jeg skal treffe stesønnene hennes, som snakker spansk og muligens noe engelsk og portugisisk. Jeg sitter med blandede følelser, på en måte er jeg møkka lei og vil hjem til dere i Norge, på den annen side: jeg veit at om jeg hadde satt meg på et fly og kommet til Norge ville jeg vært veldig skuffa over meg selv, og tenkt på hva jeg kunne ha opplevd her. Jeg trøster meg med at dette er noe som kommer å går, så snart det er noe å gjøre tenker jeg ikke sånn.

Fredag var jeg hos tannlegen, det gå flashback til forrige lørdag. Da fikk jeg plutselig vite at vi skulle ta ei vaksine. Jeg var mildt sagt litt nervøs og lurte på hva i ... som skjedde. Jeg trengte da ikke noen flere vaksiner. Da vi kom fram, stedet holdt ikke helt norske standarder, viste jeg fram vaksinasjonskortene mine og sekretæren lurte på hva slags vaksinasjonskort jeg hadde. De var nok litt for spesielle for henne. Rosalva forklarte at jeg var norsk og så skulle jeg visst ikke ta noe vaksine allikevel. Jeg fikk aldri vite hva slags vaksine dette var.

Tilbake til forrige fredag.Jeg hadde etterhvert klart å forklare at jeg trengte tannlege. Mye takket være at alle jeg møter som har reggis, og det er ganske mange, lurer på hvordan jeg strammer den osv enda jeg ikke klarer å svare enda. Derfor ble jeg med til Letícia og Lucas tannlege, som holdt til i et ganske shabby kjøpesenter (eller hva det nå var). Det var da jeg så de gul/ brune reklameskiltene jeg begynte å føle meg litt småsjuk og tenkte på den vaksina jeg aldri fikk. Det hjalp ikke at det var gitterdør inn til tannlegen og at vi måtte låses inn. Tannlegene/ pleierne brukte hetter, så skulle jo tro hygienen var i orden, men det uroet meg litt at store hårtjafser stakk ut under hetta. Heldigvis snakket tannlegen engelsk og det virket ihvertfall som om det var en god tannlege, men nå var det ikke jeg som satt i stolen og gapet opp. Hun var allikevel ganske opptatt av at engelske bønner smaker søtt og lurte på om jeg likte dem. - Jeg har ikke spist engelske bønner.

Fredag kveld så vi på film igjen, de må være veldig glade i å se på film her,men det gjør ikke akkurat meg noe:) Det blei ganske seint og jeg skulle opp i sjutida for å dra på city tour dagen etter. Det endte med at jeg forsov meg... Det var kan jeg si; litt flaut, men etter å ha våknet ordentlig fant jeg ut at jeg ikke hadde forsovet meg så mye som jeg først fryktet. (men Honoro måtte kjøre meg til CENFI og det var vel egentlig meningen at jeg skulle ha kjørt med Osmar) framme på CENFI var det den vanlige frokosten og så bar det avgårde i en minibuss rundt i byen. Ettersom CENFI/CCM (kjært barn har mange barn) er det sted for katolske misjonærer. Ble det fort klart at vi i hovedsak skulle se på kirker/katedraler/templer. Vi kjørte derfor forbi en rekke kjente steder som f.eks: memorial J(åta)K(a), men stoppet for å se Catedral Rainha da Paz, Templo Da Boa Vontade LBV og Catedral da Brasília.

Andre stopp var Santuário Dom Bosco, bygningen hadde en helt spesiell atmosfære og glassmaleriene som gav inntrykk av å skue ut over nattehimmelen virkelig vakre. Touren gikk mot slutten ved at vi kjørte over Ponte JK, stoppet ved Presidentens residens for å «lanche» og så stoppet ved Praça dos Três Poderes før vi var innom vårt aller siste stoppested: Catedral da Brasília. Deretter bar det tilbake til CENFI for «almoço» og etterpå kom Rosalva, Honoro og Davi for å hente meg.

Hjemme var det flere folk og det blei mer vannmelon og mer brincadeiro em colher (eller et navn noe i nærheten) som smaker ganske likt som sjokoladekakedeig. Nam, nam.

Kl 18.00 bar det til Moniqe, så til t-banen, før vi var framme på «park shopping» for å se på kino. Der møtte jeg noen venner av Moniqe og Lucas, vi så Zohan og spiste pipocka, stavinga kan være feil her. Filmen var kjempemorsom og anbefales til mange, men ikke hvis du ikke holder american pie, for selv om filmen ikke akkurat er som american pie, men mye morsommere, så har den visse likhetstrekk. Det blei seint igjen, men jeg holdt ut, uten å bli altfor trøtt. Det var altså derfor jeg i dag våknet seint og fant ut at jeg ikke lenger er et a-menneske.

I dag dro vi på et supermarked (litt som smartclub) hvor de, som dere skjønner, hadde alt mulig rart, og av alle ting fant jeg mange «knorr» produkter, var vel ikke akkurat det jeg tenkte jeg ville finne, som kunne minne om en vanlig norsk matvare. De hadde blant annet pizza med sjokolade og jordbær, veit ikke om det er helt min greie. Honoro kjøpte klippfisk, så blir vel det en dag nå. De er ganske opptatt av bacalao, så det er i grunnen synd jeg ikke veit mer om tørrfisk og klippfisk. De lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde smakt det også. Så derfor blir spørsmålet: hvorfor har jeg ikke spist tørrfisk eller klippfisk? (Jeg tipper at det er fordi det ser fælt ut/ smaker fælt, men jeg veit altså ikke)

Tilslutt må jeg nevne at maten hos Åse Kristine var veldig god og at jeg endelig fikk høre/prate norsk over en lengre periode, enda det blei en del portugisisk + engelsk + norsk for at stesønnen og mannen hennes skulle skjønne hva vi sa. (de er fra Argentina). Jeg rakk altså ikke å skrive dette på en halvtime, selv om jeg sikkert har nok skrivefeil her til at det kan virke sånn.

Til neste gang,

Inger-Johanne (betyr ikke at jeg blir kalt det her)

En dag (eller flere) i mitt Brasilianske liv

Det er torsdag, snart helg og jeg har prøvd å finne ut hvordan Norge ligger an i OL. Ser ikke ut til at vi har gjort oss merkbare på noe vis enda. Her går det i svømming, turning og karate (i OL, jeg har ikke gjort noe særlig fysisk etter at jeg svømte i forrige uke).

Jeg begynner å kjenne dagenes faste mønster. Jeg står opp kvart på sju og kler på meg. Kvart over sju kommer Osmar og halv åtte er jeg framme på CENFI (port.kurset) der spiser jeg frokost, som også er lik hver dag: fint rundstykke med gulost og varm melk med kaffe og sukker. Skolen er ferdig 11.50 og litt over tolv er det «almoço» som tilsvarer norsk middag, bortsett fra at vi spiser ris og bønner hver bidige dag (som jeg merker kan bli kjedelig i lengden). Etter middag er det dessert, som oftest frukt, men «mamma» spiser honning med sukker (hver dag). Etterpå gjør jeg lekser. Når jeg er ferdig med dem kan jeg gjøre hva jeg vil, men hittil har det bare resultert i at jeg har lest ut halve historieboka for vg2. En eller annen gang mellom 19.00 og 21.00 spiser vi «jantar» som også vil tilsvare en norsk middag, men uten like mye tilbehør (les: pølser, lasagne eller suppe). En eller annen gang i mellom middag og middag er det også noe å spise, hvis du leiter i kjøleskapet. Det er derimot ikke så vanlig å ha brød og rundstykker eller noe særlig pålegg her (les: kun ost og skinke), derfor er det nok meningen at jeg skal spise kjeks og frukt, men har ikke helt blitt vant til det enda. Ellers står tv-en på store deler av dagen, men jeg ser ikke så mye på den enda ettersom jeg bare klarer å plukke opp et ord her og der. Kveldene er ellers hyggelige, vi prater (eller de prater og jeg sier ja/nei) og ler.

Noen ganger prøver jeg å forklare forskjellige norske skikker, men det funker ikke helt enda. Lucas skal ta tredje klasse i Norge og Rosalva hadde hørt at det året har man en stor fest. Det blei litt for vanskelig å forklare russefeiringa. Det eneste jeg på et og annet vis klarte å si var at man bruker noen spesielle klær. Noe som egentlig ikke sier så mye om russefeiringa, men jeg fant ut at jeg venter med å si at mye går ut på å være dritings til jeg kan snakke (evt. kommer jeg ikke til å nevne det i det hele tatt, ettersom de er ganske troende og Lucas visstnok ikke drakk mens han bodde her)

Tirsdag kveld var vi en tur hos Moniqe og jeg fikk sukkerspinn (i tilfelle jeg ikke hadde sett eller smakt det før) Hun vil veldig gjerne at jeg drar til Foz do Iguaçu, hun har vært der og synes den er veldig vakker, men jeg veit ikke helt. Den turen er egentlig den som ligger lengst ned på prioriteringslista. Osmar kommer fra Rio Grande do Sul, så jeg skal visst få være med han til familien hans der. Det har jeg veldig lyst til, for jeg tror ikke Rotary planlegger noe tur sørover. (og grillmaten i sør er kjempegod!)

Tchau!

Farsdag

Det er varmt, varmere, varmest i dag. Det er ei uka siden Lucas dro, og snart to uker siden jeg ankom Brasília. Forrige uke tralta bortover, det skjedde ikke så veldig mye. Jeg begynte på Portugisiskkurset, det skal sies at jeg jeg misforsto en del i forbindelse med det, men nå tror jeg at jeg forstår hva som skjer (det betyr ikke at jeg forstår portugisisk, men at frokosten skal inntas på skolen, men IKKE lunsjen, som jo er middag). I dag blei jeg henta en time forsinka, så da spiste jeg faktisk middag på skolen.

Torsdag kveld spilte vi domino, så nå kan jeg det, men jeg veit ikke hva brikkene heter. Selv om Honoro(vertsfaren min) ville lære meg det. Så så vi på film og spiste popkorn. Den var engelsk og jeg husker ikke hva den heter(tittelen var oversatt til Portugisisk), men det var veldig koselig. Det blei seint, men var jo snart helg. (selv om jeg ikke tenkte over det før dagen etter).
Fredag slutta skolen kl.11.00, det var herlig, jeg så to minutter av åpningsseremonien til OL på skolen før jeg blei henta. Davi var hos oss den dagen, jeg passet han mens Rosalva og moren hans (som jeg, veldig beklagelig, ikke veit hvordan jeg skal stave navnet til) hentet Letícia og Felipe på skolen. Vi lekte med Dominó brikkene.

Etter middag gikk jeg, Davi og Felipe til «parken» som er på ambassade området, vi var der til Letíca kom, og så enda en del lenger. Davi og Felipe prøvde bassenget.

Om kvelden tok vi med Moniqe på sightseeing i byen, vi kjørte over Ponte J.K, så presidentens hus, kongressen, parlamentsbygningen osv. Brasília er veldig vakker om kvelden. Da vi kom hjem spiste vi minipizza (det heter vel noe annet, men det minner om små pizzaer). Moniqe viste meg noen Brasilianske skolebøker, her er det puggeskole for alle penga, bøkene er mye tjukkere enn i Norge, men jeg veit ikke om elevene lærer så mye mer. Ettersom de må pugge masse navn på alle ting i i f.eks. biologien, kan jeg tenke meg at man fort glemmer det forrige insektet, kapittelet og temaet. Dessuten handler det ikke om å tenke selv om å forstå, bare som jeg kunne forstå, å huske alle syrene i fordøyelsen og alle kroppsdelene til ei gresshoppe.

Lørdag var vi på marked, det var ganske stort, men nå har ikke jeg vært på så mange marked, så jeg er vel ikke så god til å måle størrelsen. Du kunne få kjøpt omtrent alt der: sko, hengelåser, klær, piratkopierte dvd-er, frukt, diverse farsdagsgaver, leker, møbler og kremer. Når vi kom hjem var det mat, jeg var kjempetrøtt, men blei med Letícia i ei katolsk ungdomsgruppe. Jeg veit ikke om jeg skal ta det som et tegn på noe eller hva, dette at jeg til stadighet kommer borti religiøse ungdomsgrupper. Jeg forsto ikke så mye av det de sa, prata noe om personligheter i bibelen og så hørte vi på en sang som gruppelederen syntes var veldig fin.

Da vi kom hjem fikk jeg beskjed om at vi skulle dra til Osmar(min andre vertsfamilie) om 10-15 minutter, og at vi skulle overnatte der. Så da var det bare og hoppe i dusjen - og ut igjen. Pakke ned noe klær og sette seg i bilen. Det var planlagt at vi skulle på en utefest, men dette visste ikke jeg noe om før jeg var på festen. Festen holdt til utafor ei kirke og besto før og fremts i og spise. Og men kunne virkelig hive innpå, ettersom ei pølse kosta 2 Reais. Pølsene her er ikke helt som de norske, brødet kan brukes som rundstykke og et rundstykke kan brukes som pølsebrød. Pølsa, som er litt mindre enn ei grillpølse, blir kokt i tomatsaus med paprikabiter. På pølsa kan man ha ketchup, sennep, mais, salat, rå løk osv. Så var det «pastel», suppe og brus. Etterpå var det dansing og sirkus/dansegruppe/akrobatikk. Davi gråt, ikke overraskende, da vi gikk hjem.

Søndag var farsdag og dro vi til Santo Antonio, og familien der. Der var Raquel, Enrique og alle de andre som var der forrige gang, pluss noen flere. Jackline var veldig oppatt av reguleringa mi, og meg generelt. (da hun var på msn-en til Leticia seinere på kvelden, spurte hun etter meg flere ganger...)Raquel ville snakke med meg igjen, denne gangen fikk jeg ei halv teskje med salt, ei kvart med sukker og ukokt spaghetti. Jeg skulle gape opp og gjette hva jeg spiste, det var ikke så veldig vanskelig. Da vi skulle hjem begynte Davi å skrike igjen, fordi jeg dro, han har fullstendig dilla på meg.

Om kvelden kom Osmar & co hjem til oss, med en halv vannmelon til meg. Vannmelonene her er litt større enn i Norge.

Utsikten fra TV-tårnet, kongressen
Meg, Lucas og Moniqe
Katedralen, den er mye mer "bonita" når det er mørkt og den lyser, om dagen ser man dessverre altfor godt det dårlige vedlikeholdet.

Biruta

Helga har vært fylt med diverse sosiale sammenkomster. Fredag ettermiddag, var vi på sightseeing, vi var innom katedralen og museet som viser konstrueringen av Brasília, mer rakk vi ikke før det blei mørkt og vi måtte hjem. Det bør nevnes at vi brukte en god del tid på fyplassen der vi skulle si hade til en gutt som skal være i Danmark. Det var deilig og endelig kunne snakke litt igjen, mer enn «jeg vil drikke vann», «jeg vil sove» og «jeg liker», er ikke særlig dype samtaleemner akkurat. Hittil har jeg truffet fire andre outbounds i Brasília; Morgan, Maria Fernando, Insa og Laura.

Lørdag sto vi opp tidlig for å dra til Santo Antônio, hvor vi skulle ha en overraskelsesfest for Lucas. (denne «festen» var imidlertid en timinutters seanse før vi dro hjem). På veien stoppa vi og kjøpte vannmelon – endelig noe frukt som smaker skikkelig godt! Der smakte jeg kokosmelk, var ikke så veldig godt, men strander jeg på en øde øy, kommer jeg sikkert til å elske det, eller kanskje ikke. Det var ihvertfall bedre enn mye jeg har smakt her.

Da vi kom fram var det først en del prating. Flettene mine vakte en del oppmerksomhet, så jeg måtte flette Caroline, hun elsker visst fletter, så spiste vi middag. Ja, her stemmer faktisk for- og ettermiddag, middagen inntas nemlig kl.12.00. Etterpå smakte jeg doro, (rørt sukker tror jeg). Så ut som karamell, men smakte som sammenpressa sukkerspinn. Så fikk jeg klementin og appelsin, enda mer frukt som smaker godt, klementinen var full av steiner, men den smakte himmelsk, akkurat da fornemmet jeg litt desperasjon på matfronten. Jeg gikk ut og satt meg i hengekøya, de er veldig mye bedre enn de vi har hatt hjemme. Der fikk jeg en masse små venner, de ville lære meg portugisisk, og pekte overalt, fløy inn og ut og hentet forskjellige greier, «Dette er blomst», «dette er shorts» de hentet til og med en krem og helte over hendene mine. for å vise hva krem er. Jeg husker desverre ikke så mye av det de lærte meg, jeg klarer ikke å ta inn så altfor mange ord hver dag, ihvertfall ikke hvis de ikke repeteres ofte.

Så dror vi en tur til Honoros foreldre, da kjente jeg at hode begynte å verke; «bla, bla, bla» og «bla, bla, bla» og «bla, bla, bla», jeg skjønner ingenting, og jeg blir så innmari sliten av å konsentrere meg konstant. Deretter bar det tilbake til Rosalvas foreldre og festen til Lucas, «pão com queijo» og noen andre greier jeg ikke husker hva heter. Jeg liker ikke «pão com queijo».
På veien hjem følte jeg meg virkelig «biruta».

I dag har jeg vært i bursdag. Her nede blir jeg veldig vant til å ikke vite en .... om hvor jeg skal, i dag fikk jeg vite at jeg skulle i bursdag da jeg var på vei ut ytterdøra - nytter ikke planlegge hva jeg skal ha på meg med andre ord. Det var en masse folk der jeg ikke aner hvem er, noen mer «biruta» enn andre. Jeg lærte Lucas og Moniqe «bæ, bæ lille lam», de lærte meg noen kortspill og det var veldig hyggelig – blant annet fordi jeg skjønner hva de sier. De lærte meg «hode, skulder, kne og tå» og bursdagsangen. Maten var skikkelig god, vi grilla.

«parabéns pra você
nesta data querida
muitas felicidades
muitos anos de vida!»

Etterpå dro vi på/til «torre de TV», det var ingenting å utsette på utsikten, men den er visst enda finere om sommeren når alt er grønt. Da skal jeg dra dit igjen.

IngeR/ ??? / Inge

Brasília

Endelig er jeg framme, eller, jeg har jo vært framme i noen dager nå. Familien er kjempegrei, men jeg har litt problemer med å komme inn i rutinene. Ikke kan jeg si så mye, selv om de hele tiden prøver å lære meg nye ord og uttrykk. Maten her er ikke den beste, jeg blir litt småkvalm ved hvert måltid, men det må vel gå seg til etterhvert. I går smakte jeg lefser av kokos og råmelk (eller hva det nå var, er ikke alltid like lett å skjønne alt her). De var veldig mektige, men én bit var god. Mangoen her smaker ikke furu, men jeg liker den ikke noe særlig bedre for det. Ellers har de masse frukt jeg aldri har hørt
om før, jeg har ikke lært hva de heter enda.

Reisa ned hit blei en del lenger enn forventa, vi kom fram 22.30 brasiliansk tid (03.30 norsk tid) var ganske så trøtt ettersom vi hadde stått opp 06.30 i Frankfurt. Vi hadde ikke sovet mye den natta heller, tipper seks timer. Da vi kom fram til Frankfurt løp vi (nesten) til gaten, og hva fikk vi vite der? Flyet var kansellert og gikk ikke før 09.40 neste dag – flyet var imidlertid enda mer forsinket dagen etter. Så i 01.00 tida gikk vi til sengs på Intercity Airport Hotel. Vi spiste oss stappa på maten der, den var god:)

Flyturen til São Paulo var lang. Gutten som satt foran oss var kjempesjuk og kasta opp før vi tok av, heldigvis lukta det ikke altfor lenge. Vi fikk først noe pasta greier og noen små fryste retter med pasta, kylling og bønner. Så gikk det vel ni timer før vi fikk ei matpakke, den samme vi fikk på Oslo-Frankfurt turen, den var ikke veldig god (vollkornbrot, tysk pølse og sjokolademuffins med sitronsmak). Pluss med turen; vi fikk komme opp og se hvordan første klasse har det. Giga plass – stolene kan gjøres om til «senger».

Da vi kom fram til São Paulo måtte vi fylle ut et skjema og finne Marcus Salla, det var veldig varmt å gå med jakke da. Vi fant fram og møtt tjue tyske Rotarystudenter. Det blei en del stress for å rekke fighten til Brasília, men det gikk. Jeg fløy sammen med to tyske studenter. I løpet av turen mista jeg toalettmappa mi, så nå må jeg gå uten sminke til jeg veit hvordan jeg får kjøpt noe. Ja, ja... :(
I Brasília blei vi møtt av familiene, de var veldig hyggelige, men jeg skjønte ingen ting, hadde vært våken i nesten tjue timer og blei ganske sjokka. Den kvelden og morgene etter var fæl, lengta hjem da.

På onsdag var vi på kino, heldigvis så vi en engelsk film, Batman, og den var ikke dubba, så jeg fikk med meg hva som skjedde. I går fikk jeg «orkut», som tilsvarer facebook i Brasil. Etterpå skal jeg, Lucas, Laura - tysk utvekslingsstudent og Catharina(?) På sightseeing vi skal se kongressen, katedralen og noen andre kjente plasser. Husk kamera!



Vi sees

- Ingi! (nei, de klarer ikke si Inger-Johanne)