Klippfisk og jordbærfest

Fredag var det tid for å smake klippfisk med ris – og?

Det smakte kjempegodt!




Lørdag måtte jeg opp kl.08.00 for å dra på orientering for utvekslingsstudentene i distriktet, og dumme meg som trodde distriktet mitt omfattet Brasília tok ganske så feil. Det var en gutt fra Goiâna og to studenter fra Anápolis der – de hadde kjørt i 2-3 timer for å komme fram. Da blir det langt til Palmas og Tocantinopolis.




Det var bra og endelig møte noen flere utvesklingsstudenter, eller ungdom overhode. Den eneste andre skandinaviern i området bor to timer unna. I et hus med høye murer og hushjelper og privatsjafører – det hadde vært noe, men helt ærlig, jeg er glad for den familien jeg har fått, kunne ikke vært bedre. Vi snakket om «gjør og ikke gjør», turer rundt i distriktet og så videre. I tillegg var reiseselskapet «Belo Brasil» der for å presentere turene rundt i Brasil, og nå står jeg i valgets kval. Amazonas? Pantanal? Nordeste? Backpacker tur? Eller svømme med rosa delfiner? Hele eller halve turen? Hvilken halvdel? Rio og São Paulo? Eller Salvador og Natal? Får en mail en dag med datoer og eksakte priser, så får jeg se hva det blir til -må bestemme meg så fort som mulig nemlig. Pantanal turen er allerede i oktober eller november.

Da de andre, som jeg fikk vite i dag, dro for å spise pizza, blei jeg med familien på jordbærfest. Og der var det jordbær i hauger og lass, ihvertfall innpakket i plast eller sjokolade:P så da blei det pastel(nam, nam) sukkerrør juice (ja, det var veldig søtt), jordbærjucie, jordbærkake og jordbær med smelta sjokolade på meg. Jordbæra her er nå engang ikke så gode som de norske, men blei søt nok i mysen(?) allikevel etter ei stund. Så dro vi hjem og spiste varm hund. Seinere så jeg og Letícia «Tilbake til fremtiden». Etterpå var det på tide å sove – for jeg skulle opp tidlig igjen søndag for å grille med Gustavo fra Rotary.




Så da blei det opp igjen kl 08.15 da, forte seg og pakke, spise og så videre for han skulle da være utafor kl.09.00, men ringe før han kom. Var ganske så stressa fem på ni, han hadde ikke ringt, familien hadde dratt i kirka. En time gikk uten at noen ringte, klokka blei ti, familien kom hjem. Ingen hadde ringt. Kvart over ringte «pai» til Gustavo og får vite at han vil være utafor i elleve tida. Så ja, jeg hadde ikke behøvd å stå opp tidlig i dag. Leste fysikk(av alle ting) for å få tida til å gå, ettersom de andre skulle til Santo Antonio. Gikk ut fem på elleve for å ha god tid – og venta, og venta. Til det da endelig dukket opp noen nærmere ti på halv tolv.

Etter å ha kjørt gjennom et bedre strøk av byen, med store hus og høye murer kom vi fram til «Brasilia Country Club» og der møtte jeg familien til Gustavo: barn, søsken og nevøer. Jeg prøvde å dusje i en foss, den var ikke stor, men massasjeeffekten var stor nok (jeg skulle hatt på badedrakt). Det var grillmat av alle slag, farofa med hvitløk og masse guaraná. Jeg smakte Caipirinha, en veldig typisk Brasiliansk drink og brasiliansk godteri, som er en anelse mer søtt enn norskt – og ofte laget av ett eller annet naturlig produkt: «melkegodteri» (smaker litt som brunost», «søtpotet godteri» (noe rare greier, finnes definitivt ikke i Norge), en blanding av peanøtter, sukker og andre ting jeg ikke veit hva er (veldig godt).

Nå er jeg hjemme igjen, aleine, venter på de andre. Har tatt telefonen et par ganger med større og mindre hell, og nå burde jeg vel egentlig ta meg en joggetur for å veie opp for alt sukkeret jeg har fått i meg de siste to dagene.

Inger-Johanne