Farsdag

Det er varmt, varmere, varmest i dag. Det er ei uka siden Lucas dro, og snart to uker siden jeg ankom Brasília. Forrige uke tralta bortover, det skjedde ikke så veldig mye. Jeg begynte på Portugisiskkurset, det skal sies at jeg jeg misforsto en del i forbindelse med det, men nå tror jeg at jeg forstår hva som skjer (det betyr ikke at jeg forstår portugisisk, men at frokosten skal inntas på skolen, men IKKE lunsjen, som jo er middag). I dag blei jeg henta en time forsinka, så da spiste jeg faktisk middag på skolen.

Torsdag kveld spilte vi domino, så nå kan jeg det, men jeg veit ikke hva brikkene heter. Selv om Honoro(vertsfaren min) ville lære meg det. Så så vi på film og spiste popkorn. Den var engelsk og jeg husker ikke hva den heter(tittelen var oversatt til Portugisisk), men det var veldig koselig. Det blei seint, men var jo snart helg. (selv om jeg ikke tenkte over det før dagen etter).
Fredag slutta skolen kl.11.00, det var herlig, jeg så to minutter av åpningsseremonien til OL på skolen før jeg blei henta. Davi var hos oss den dagen, jeg passet han mens Rosalva og moren hans (som jeg, veldig beklagelig, ikke veit hvordan jeg skal stave navnet til) hentet Letícia og Felipe på skolen. Vi lekte med Dominó brikkene.

Etter middag gikk jeg, Davi og Felipe til «parken» som er på ambassade området, vi var der til Letíca kom, og så enda en del lenger. Davi og Felipe prøvde bassenget.

Om kvelden tok vi med Moniqe på sightseeing i byen, vi kjørte over Ponte J.K, så presidentens hus, kongressen, parlamentsbygningen osv. Brasília er veldig vakker om kvelden. Da vi kom hjem spiste vi minipizza (det heter vel noe annet, men det minner om små pizzaer). Moniqe viste meg noen Brasilianske skolebøker, her er det puggeskole for alle penga, bøkene er mye tjukkere enn i Norge, men jeg veit ikke om elevene lærer så mye mer. Ettersom de må pugge masse navn på alle ting i i f.eks. biologien, kan jeg tenke meg at man fort glemmer det forrige insektet, kapittelet og temaet. Dessuten handler det ikke om å tenke selv om å forstå, bare som jeg kunne forstå, å huske alle syrene i fordøyelsen og alle kroppsdelene til ei gresshoppe.

Lørdag var vi på marked, det var ganske stort, men nå har ikke jeg vært på så mange marked, så jeg er vel ikke så god til å måle størrelsen. Du kunne få kjøpt omtrent alt der: sko, hengelåser, klær, piratkopierte dvd-er, frukt, diverse farsdagsgaver, leker, møbler og kremer. Når vi kom hjem var det mat, jeg var kjempetrøtt, men blei med Letícia i ei katolsk ungdomsgruppe. Jeg veit ikke om jeg skal ta det som et tegn på noe eller hva, dette at jeg til stadighet kommer borti religiøse ungdomsgrupper. Jeg forsto ikke så mye av det de sa, prata noe om personligheter i bibelen og så hørte vi på en sang som gruppelederen syntes var veldig fin.

Da vi kom hjem fikk jeg beskjed om at vi skulle dra til Osmar(min andre vertsfamilie) om 10-15 minutter, og at vi skulle overnatte der. Så da var det bare og hoppe i dusjen - og ut igjen. Pakke ned noe klær og sette seg i bilen. Det var planlagt at vi skulle på en utefest, men dette visste ikke jeg noe om før jeg var på festen. Festen holdt til utafor ei kirke og besto før og fremts i og spise. Og men kunne virkelig hive innpå, ettersom ei pølse kosta 2 Reais. Pølsene her er ikke helt som de norske, brødet kan brukes som rundstykke og et rundstykke kan brukes som pølsebrød. Pølsa, som er litt mindre enn ei grillpølse, blir kokt i tomatsaus med paprikabiter. På pølsa kan man ha ketchup, sennep, mais, salat, rå løk osv. Så var det «pastel», suppe og brus. Etterpå var det dansing og sirkus/dansegruppe/akrobatikk. Davi gråt, ikke overraskende, da vi gikk hjem.

Søndag var farsdag og dro vi til Santo Antonio, og familien der. Der var Raquel, Enrique og alle de andre som var der forrige gang, pluss noen flere. Jackline var veldig oppatt av reguleringa mi, og meg generelt. (da hun var på msn-en til Leticia seinere på kvelden, spurte hun etter meg flere ganger...)Raquel ville snakke med meg igjen, denne gangen fikk jeg ei halv teskje med salt, ei kvart med sukker og ukokt spaghetti. Jeg skulle gape opp og gjette hva jeg spiste, det var ikke så veldig vanskelig. Da vi skulle hjem begynte Davi å skrike igjen, fordi jeg dro, han har fullstendig dilla på meg.

Om kvelden kom Osmar & co hjem til oss, med en halv vannmelon til meg. Vannmelonene her er litt større enn i Norge.