Amazonas 2

Jeg begynner å bli smålig bekymret. Det nærmer seg vinter her, noe som vil si at temperaturen synker ned til 15-17 grader morgen og kveld, og jeg tror jeg kommer til å fryse vettet av meg. Det er ikke godt å si hvordan jeg skal komme meg igjennom neste vinter. Men jeg venter med problemet til det kommer.

4.mai
- ansiktsmaling
- tur til fossefall m/bading
- ny tur lenger unna, i skogen til det mørknet, grotte m/flaggermus, bading

Endelig fikk vi se deler av regnskogen Amazonas på nært hold. Vi begynte med å kline en rød frukt i ansiktet:D og fortsatte med bading i fossefall, vassing i bekker, snuble rundt i mørket og høre lyden av skogen – da alle klarte å være nogenlunde stille.

5.mai
- buss tilbake til Amazonas
- ombordstigning på Jacaré* og Anakonda
- orienteringsmøte, tid for å ta av klokka, almoço og avslapning
- Vitória Régia

Så fikk vi begynt på den delen av turen alle hadde sett mest fram til – båtturen på Rio Negro. Etter litt orientering og en god del avslapning dro vi ut med kanoene og så på Vitoria Regia (kjempevannlilje) og annet i området. Barn av lokalbefolkningen kom for å vise fram kjæledyrene sine: dovendyr – ligner ikke mye på Sid, men den er styggsøt - og en aligator. Så jeg fikk holde et dovendyr og ta på en aligator. Jeg hadde ikke tatt med panger så unga blei jo ikke helt blide. Det var vel på tide å føle seg som en veldig dum turist. Om kvelden var det klart for å sove i hengekøyer – en ganske så annerledes opplevelse.

6.mai
- indianerstamme
- lokalsamfunn: fotballkamp og fest
- krokkodillekikking

Vi besøkte en indianerstamme. Vi fikk se apoteket hvor de hadde apekatthodeskaller, bark, røtter og mye annet. Vi var innom skolen hvor elevene presenterte seg og etterpå kunne vi kjøpe souvernier. Etter middag dro vi til et lokalsamfunn hvor vi spilte to fotballkamper (vi tapte) og dro til skolen hvor de tyske utvekslingsstudentene presenterte Tyskland og noen lokale ungdommer fortalte om hverdagen sin. Om kvelden badet vi i elva og holdt en liten fest. Seinere dro vi ut for å se på krokkodiller men guiden i kanoen vår klarte ikke fange noen. Det endte med at vi bokstavlig talt sovnet istedenfor.

7.mai
- piraiafisking
- «casa da farinha»
- lang reise
- fest

Dagen begynte med piraiafisking. Den eneste som fikk noe på kroken var guiden Enilson, men han sendte den stakkars fisken rundt så alle i båten fikk se. Vi dro også til «Casa da farinha» og lærte hvordan mandiokamel blir laget. En del folk prøvde å klatre opp i et açaítre – med veldig varierende hell. Da vi etterpå reiste med båtene i flere timer leste jeg ut «Breaking Dawn», sovnet og våknet helt groggy på grunn av dehydrering.

8.mai
- «Boto cor de rosa»
- bading
- reise
- perling med açaífrø
- sove i det fri

Vi dro og så og ikke minst badet med rosa delfiner Ü – antageligvis noe av det mporsomste vi gjorde iløpet av turen. Jeg glemte igjen klærne mine – ei flause jeg helst vil fortrenge – men jeg fikk tilbake shortsen min etterpå. Vi bada i Rio Negro, fortsatte reisa og perlte med açaífrø. Om kvelden tok vi med oss hengekøyene og la oss for å sove i skogen, en gutt fra Australia spilte gitar og sang. «I'm yours» av Jason Mraz blei nærmest turens kjenningsmelodi.

9.mai
- planting av açaìtre
- «survival trakking»
- enda en runde krokkodillekikking
- historier fra Amazonas

Da vi kom tilbake fra skogen om morgenen dro vi for å plante açaìtrær - for å gjøre reisa karbonutslippsfri (men de regnet vel ikke med flyturen, at treet kanskje ikke vokser opp eller det faktum at treet vil slippe ut karbonet igjen når det råtner) som jo er veldig bra. Etterpå gikk vi gjennom ei overlevelsesløype hvor vi lærte å tenne ild med batterier og stålull, lage hytte av palmeblader, kamuflere oss med maurlukt osv. Vi forsøkte å se aligatorerer igjen, uten hell. Tilbake i båten hørte vi på historier fra Amazonas.

10.mai
- avslapning
- pakking
- til flyplassen

Vi hadde i utgangspunktet flere planer for degn, som å se soloppgangen og dra på fuglespotting. Vøret var imidlertid dårlig og jeg som en god del andre forberedte meg på ei natt uten søvn ved å slappe av. Båten var fylt med «jeg vil ikke hjem stemning», skriving i minnebøker og bytting av kort. kl.22.00 ankom vi Manaus og dro til flyplassen. Da jeg kom inn på flyplassen kjente jeg at jeg var kvalm, men trodde ikke det var så farlig, spiste et «pão de queijo» og drakk en juice. Gikk med Anthea og kjøpte souvernirer, men det viste seg imidlertid at tida gikk og kvalmen forsvant ikke. Tilslutt orket jeg ikke mer og gikk flere ganger på do, stakk fingeren i halsen og håpet det ville hjelpe. Tilslutt kastet jeg da opp – og følte meg straks bedre. Magen min, på den annen side, følte seg ikke bra. Da vi skulle gå for sjekke inn holdt jeg på å kaste opp midt i folkemengden, heldigvis fikk jeg løpt til ei søplekasse før jeg lagde for mye søl.

11.mai
- hjemreise

Jeg fant fort ut hvor doen var på gaten og kom meg igjennom natta. kl.04.00 måtte vi si hade... Da flyet lettet kastet jeg opp magesyre – det er ikke en erfaring jeg ville anbefale andre å gå igjennom, men man dør ikke av spy, men litt vodt i halsen får man jo. Som om jeg ikke følte meg ganske så uheldig fra før så klarte jeg nesten å vranglåse døra på do. Jeg klarte ikke å ikke begynne å le - man kan alltid få det værre enn man alt har det. Da jeg endelig kom hjem drakk jeg en te og gikk jeg rett for å sove. Våknet kl.16.00 om kvelden var fortsatt litt kvelm, hadde feber og diare, men kasetet jo ikke opp så fikk spsit litt igjen:)

Forrige uke gikk, jeg var kvalm med og uten diare hele uka. «Mamman» min lurte på om det var for mye feit mat, mark i magen eller et virus. Jeg veit ikke, men det gikk over i løpte av helga og jeg er glad. Tro det eller ei så kan man bli lei av å spise kokte poteter, banan, eple og «cream and cracker» kjeks.

Ellers har jeg spist kalkunhals, danset Zouk, vært på skolen, hatt besøk av Nora, sett «Divã» på kino, vært på en heller mislykket zouk fest (hmm.. den var ikke mislykket, men den passet ikke for oss), fått igjen bisemesterprøver og sikkert mye annet jeg ikke kommer på.

Até logo!

Amazonas 1

Tusen hjertlig takk for alle hilsner og gaver jeg fikk før, etter og den 1.mai!

Det kan være greit å oppdatere igjen. Det forrige innlegget inneholdt ikke munterhet og jeg beklager virkelig for å ha servert dere sure oppstøt. Jeg kom over de vaerste bølgene av sinne før jeg dro av sted til Pirenópolis med Gustavo dagen etter. Jeg fikk unnskyldt meg for de ikke spesielt hyggelige tingene jeg sa til ham dagen før, men jeg følte meg fortsatt veldig dum. For å se det fra den positive siden så lærte jeg mye – blant annet at jeg ikke er det grann bedre til å takle drastiske forandringer foretatt i siste liten.

Vel framme satte han meg av hos barnevaktene mine som viste seg å ikke være tilstede. Jeg hjalp derfor vennehusene til Rotaryklubbene ved å skrive én til 350 (da har jeg prøvd det og) så de kunne trekke lodd. Etter å ha spist en pastel og hjulpet dem med å ta imot deltakere kom Anna og Sharif. Barnevakta mi dukket også opp – heldigvis syntes han ikke det var så veldig farlig at jeg hadde brukt dagen på å hjelpe noen andre enn ham. Etter ei lita stund kom Rita og hurven og vi dro til hotellet vårt Pousada de Lapa. Innen kvelden kom var vi alle mann alle og vi kunne dra til åpningsmøtet. Det var så vidt de husket å hente oss. Etter middagen var det show, live-band, samba og sertanejo. Å ja, Malou, ba bandet spille bursdagssangen for meg... (og jeg som hadde tenkt til å forbigå 1.mai i stillhet)

Dagen fikk jeg bursdagssang ved frokostbordet:) og etterpå prøvde vi å se oss rundt i Pirenópolis. Kom oss alle mann fram til kirka i sentrum før noen fant ut at de trengte å dra å kjøpe noen nødvendigheter. Jeg hadde ingen problemer med det, men det var jo litt kjedelig at vi måtte bli igjen utafor kirka å vente - og innen de kom tilbake måtte vi dra tilbake til hotellet. Etterpå var det middag – vi dro på den eneste restauranten jeg noen gang har besøkt i Pirenópolis, ikke at det gjorde noe, de har god mat der og sikkert mer enn tjue forskjellige desserter. På ettermiddagen dro vi til Rotarykonferansen for å presentere oss. Etter at alle andre Rotaryutvekslingsprosjekt hadde fått presentert seg blei det igjen femten minutter til oss. Vi sa hva vi het, hvor vi kom fra og bor itillegg til litt ekstra som hva vi hadde lært i løpet av året og liker ved Brasil. Gustavo fant ut at han ville gjøre meg glad ved å be hele salen om å synge for meg (hipp, hurra Gustavo! - jeg fryktet du ville gjøre noe sånt).

Det var nå en gang bursdagen min så vi gikk ut å spiste pizza:D (og de sang «parabéns» igjen...)

Dagen etter sto jeg, Anna, Nora, Sharif og Fernanda opp kl.05:15 for å ta en minibuss tilbake til Brasília. 10:20 gikk flyet til Manaus og jeg benyttet sjansen til å begynne å lese bursdagsgaven jeg gav til meg selv («Breaking Dawn»). På flyplassen i Manaus traff vi på en god del andre utvekslingsstudenter, vi gikk innom souvernirbutikkene og spiste på Bob's. 14:00 hadde alle ankommet og vi tok bussen til hotel Tropical. Da vi endelig fant fram til hotellrommet gikk de fleste ned til bassenget, jeg blei med ned, men da jeg kom ut kjente jeg at jeg ikke hadde sovet mer enn toppen fire timer i løpet av natta og gikk opp igjen på rommet, leste og sov. Etter middag gikk vi ut for å se på et Boi-Bumbá show. Det minnet meg om karneval og var kjempegøy å se. Dette var kun CD-lanseringen til «Boi Caprichoso», det virkelige showet finner sted seinere i mai/juni.

Det er merkelig, men jeg har aldri fryst så mye i Brasil som jeg gjorde de to første dagene i Manaus. Det er mulig det skyldes at jeg blei forkjøla eller kanskje det like godt var grunnen. Jeg blei ihvertfall slapp og potte tett i nesa (hører alltid med i begynnelsen av en god tur).

Så den 3.mai dro vi for å se «Teatro Municipal», «Palácio Rio Negro» og «Mercado Municipal». Teateret var fantastisk innvendig og ikke direkte stygt på utsida heller. Etterpå var vi innom naturvitenskapelig museum og så «utstoppa» fisk og insekter av alle slag. Minst tjue slag piraia, fisk som liker å bevege seg inn i folks kjønnsorganer:S, skillpadder, en aligator, hundrevis av sommerfugler, biller og edderkopper. For å spise, kjøpe lommelykter og sokker dro vi til et shoppingsenter hvor vi blei i et par timer før vi satte i vei mot Presidente Figueredo. Da vi kom fram var det mørkt, vi spiste middag og gikk ut for å spise is. Jeg leste igjen om kvelden.

forts. foelger:P