Amazonas 1

Tusen hjertlig takk for alle hilsner og gaver jeg fikk før, etter og den 1.mai!

Det kan være greit å oppdatere igjen. Det forrige innlegget inneholdt ikke munterhet og jeg beklager virkelig for å ha servert dere sure oppstøt. Jeg kom over de vaerste bølgene av sinne før jeg dro av sted til Pirenópolis med Gustavo dagen etter. Jeg fikk unnskyldt meg for de ikke spesielt hyggelige tingene jeg sa til ham dagen før, men jeg følte meg fortsatt veldig dum. For å se det fra den positive siden så lærte jeg mye – blant annet at jeg ikke er det grann bedre til å takle drastiske forandringer foretatt i siste liten.

Vel framme satte han meg av hos barnevaktene mine som viste seg å ikke være tilstede. Jeg hjalp derfor vennehusene til Rotaryklubbene ved å skrive én til 350 (da har jeg prøvd det og) så de kunne trekke lodd. Etter å ha spist en pastel og hjulpet dem med å ta imot deltakere kom Anna og Sharif. Barnevakta mi dukket også opp – heldigvis syntes han ikke det var så veldig farlig at jeg hadde brukt dagen på å hjelpe noen andre enn ham. Etter ei lita stund kom Rita og hurven og vi dro til hotellet vårt Pousada de Lapa. Innen kvelden kom var vi alle mann alle og vi kunne dra til åpningsmøtet. Det var så vidt de husket å hente oss. Etter middagen var det show, live-band, samba og sertanejo. Å ja, Malou, ba bandet spille bursdagssangen for meg... (og jeg som hadde tenkt til å forbigå 1.mai i stillhet)

Dagen fikk jeg bursdagssang ved frokostbordet:) og etterpå prøvde vi å se oss rundt i Pirenópolis. Kom oss alle mann fram til kirka i sentrum før noen fant ut at de trengte å dra å kjøpe noen nødvendigheter. Jeg hadde ingen problemer med det, men det var jo litt kjedelig at vi måtte bli igjen utafor kirka å vente - og innen de kom tilbake måtte vi dra tilbake til hotellet. Etterpå var det middag – vi dro på den eneste restauranten jeg noen gang har besøkt i Pirenópolis, ikke at det gjorde noe, de har god mat der og sikkert mer enn tjue forskjellige desserter. På ettermiddagen dro vi til Rotarykonferansen for å presentere oss. Etter at alle andre Rotaryutvekslingsprosjekt hadde fått presentert seg blei det igjen femten minutter til oss. Vi sa hva vi het, hvor vi kom fra og bor itillegg til litt ekstra som hva vi hadde lært i løpet av året og liker ved Brasil. Gustavo fant ut at han ville gjøre meg glad ved å be hele salen om å synge for meg (hipp, hurra Gustavo! - jeg fryktet du ville gjøre noe sånt).

Det var nå en gang bursdagen min så vi gikk ut å spiste pizza:D (og de sang «parabéns» igjen...)

Dagen etter sto jeg, Anna, Nora, Sharif og Fernanda opp kl.05:15 for å ta en minibuss tilbake til Brasília. 10:20 gikk flyet til Manaus og jeg benyttet sjansen til å begynne å lese bursdagsgaven jeg gav til meg selv («Breaking Dawn»). På flyplassen i Manaus traff vi på en god del andre utvekslingsstudenter, vi gikk innom souvernirbutikkene og spiste på Bob's. 14:00 hadde alle ankommet og vi tok bussen til hotel Tropical. Da vi endelig fant fram til hotellrommet gikk de fleste ned til bassenget, jeg blei med ned, men da jeg kom ut kjente jeg at jeg ikke hadde sovet mer enn toppen fire timer i løpet av natta og gikk opp igjen på rommet, leste og sov. Etter middag gikk vi ut for å se på et Boi-Bumbá show. Det minnet meg om karneval og var kjempegøy å se. Dette var kun CD-lanseringen til «Boi Caprichoso», det virkelige showet finner sted seinere i mai/juni.

Det er merkelig, men jeg har aldri fryst så mye i Brasil som jeg gjorde de to første dagene i Manaus. Det er mulig det skyldes at jeg blei forkjøla eller kanskje det like godt var grunnen. Jeg blei ihvertfall slapp og potte tett i nesa (hører alltid med i begynnelsen av en god tur).

Så den 3.mai dro vi for å se «Teatro Municipal», «Palácio Rio Negro» og «Mercado Municipal». Teateret var fantastisk innvendig og ikke direkte stygt på utsida heller. Etterpå var vi innom naturvitenskapelig museum og så «utstoppa» fisk og insekter av alle slag. Minst tjue slag piraia, fisk som liker å bevege seg inn i folks kjønnsorganer:S, skillpadder, en aligator, hundrevis av sommerfugler, biller og edderkopper. For å spise, kjøpe lommelykter og sokker dro vi til et shoppingsenter hvor vi blei i et par timer før vi satte i vei mot Presidente Figueredo. Da vi kom fram var det mørkt, vi spiste middag og gikk ut for å spise is. Jeg leste igjen om kvelden.

forts. foelger:P