Veldig kort oppsummering

Jo, jeg har vært treig de siste dagene. Rett og slett litt utafor hva som skjer i Norge. (ikke det at jeg har fått vite så mye før heller, men de siste ti dagene har vært ekstreme).

Mangelen på oppdatering skyldes delvis ei bok ved navn "Lua Nova". Jeg må inrømme at jeg trodde jeg skulle bli gal etter å ha lest den, men etter ei natt med skikkelig søvn viste det seg at det bare er jeg som blir rar etter et par døgn der jeg kun sover fem timer hver natt.

Mandag var jeg med Monique på avslutningsfest for kurset hennes (vestibular, ikke at det sier dere noe). Sov over der, spilte bomberman3, måtte oversette "danglebærsangen", hun viste meg en film på youtube ved navn "Faen!" (var merkelig og sitte å se på den, ettersom hun helt sikkert ikke skjønte halvparten av filmen).

2(Mae + pai) og Noka med venner har pussa opp kjøkkenet til dona Rosa og seu Agostino i Santo Antonio.

Lørdag prøvde vi ut "pesque e pague" (fisk og betal) etter en del slit med å komme fram til riktig sted. Søndag dro vi til "parque da cidade". Jeg, Felipe og Davi prøvde ut fornøyelsesparken. Jeg har aldri opplevd å måtte vente på å kunne kjøre fordi det mangler folk. Ei jente på ni ved navn Giovanna fant ut at hun ville henge seg på meg. Det begynte å regne. Vi dro til ei churrascaria. Jeg smakte på kutunge og kyllingmage (mae gav meg)... Følelsen av å spise tunge var småkvalm, men smaken var ikke så ille.

Den 25. drar jeg til nordøst Brasil, så ikke forvent for mye av denne bloggen fram til 12. februar.


Beijos!

Reisereferat del 5/5

5. januar 2009 - småfisk
Brukte den første delen av dagen på ting som å ta bilder av kløver. (Det er merkelig hvor mye en kløver eller fem kan bringe fram hjemlengsel).

Om kvelden gikk vi ned til «tio» Vicente og kona hvor vi fikk heltstekt småfisk. Ettersom jeg alt hadde spist kumagesekk tenkte jeg at jeg måtte prøve å spise fisken også, med bein, hale og hode med øyne (tror ikke hjernen overlevde friteringa). Blei servert polenta med ost og grønnsaker. Plommer og peanøtter i doce de leite + rapadura til dessert. Maiskolber med salt som nattmat.

Bruno, Rafael og Roberto dro ut og fanget frosk(for å spise dem seinere??). Jeg, Leticia, mãe, Felipe og Davi gikk hjem igjen i 24.00 tida.

6. januar 2009 – middag hos Maira
Utpå ettermiddagen dro vi til Santana. Dro innom Maira før vi gikk for å besøke mora til Everton. Hun serverte vannmelon og honningterte. Da vi kom tilbake blei jeg, Giovanna, Ana Paula og Leticia med Maira for å hente Tir på jobb - han sorterer grønnsaker.

Om kvelden var det churrasco hos Maira og Tir. Der var onkler og tanter og til og med Bisa (oldemor) – som hadde gått hele veien i steiksola. Til dessert fikk vi «doce de abobora» (beste oversettelse jeg kan komme på er «gresskardessert»), honningterte og pikekyss. Søt, søtere, søtest.

7. januar 2009 – siste hele dag...
Den siste hele dagen i sør. Nona lagde pastel. Kjørte ned til tio Vicente for å si hade. Tok bilder av druer. Pakket sammen. Sa hade til nona, nono og Roberto. Dro innom Santana for å si hade til Maira og Ana Paula. Videre til Antonio Prado. Gikk ut og spiste pizza. Alle sammen var oppe altfor lenge med tanke på at vi skulle stå opp i 06.00 dagen etter.

8. januar 2009 – hjem igjen
Jeg sto opp tidlig for å rekke å spise frokost før avreise. Rosi kjørte oss i to omganger til bussholdeplassen. Så fortsatte vi i et par timer med buss inn til Caxias. Kjørte i ei stappa drosje til flyplassen. Kjøpte National Geographic på flyplassen. Sekken gikk ikke som håndbagasje. Tok flyet videre til São Paulo. Etter venting på flyplassen bar det hjem til Brasília. Pai møtte oss og det bar tilbake til Candangolandia i en stk. stappa bil.

Så var vi hjemme igjen og jeg har ikke klart å yte turen rettferd. Menneskene jeg har møtt, maten jeg har smakt, det grønne, grønne landskapet med blå hortensiar i veikanten. Jeg har ikke klart å beskrive hvordan det var med noen få oppramsende ord her. Minnene vil være med meg i lang tid. Jeg er så utrolig heldig som har fått oppleve dette.

Reisereferat del 4/5

1. januar 2009 – Godt nytt år!
Dro tilbake til salongen hvor vi feira nyttårsaften for å spise rester og drikke «chopp». Spiste enda mer churrasco, potetsalat:D og en hel masse sjokolade. Pai, Tir, Zulki, Roberto og noen andre spilte Boccia (sa vel at Antonio Prado er den mest italienske byen i Brasil). Maira lærte meg, Letícia og Monique et par nye kortspill(som jeg ganske sikkert har glemt nå). Drakk «chopp» (som ikke er så veldig godt, tror det er en type mørk øl). Fant en diger tarantella på gulvet, som vi bestemte oss for å forfølge for å finne ut hvordan den så ut på undersiden. Blei tilslutt veldig lei og dro hjem igjen.

2. januar 2009 - utmarka
Alle sammen (Nona, nono, Roberto, Bruno, mãe, pai, Felipe, Davi, Letícia og jeg) dro med minitraktor og henger til ei hule. Tre på traktoren og resten i en tilhenger med både sofa og madrass. Humpet ganske fælt (men ikke så mye som jeg hadde trodd) og blei ganske klemt under vekta av de tre andre i sofaen i nedoverbakkene, men alt i alt var det en fin tur. Skjønte hvorfor det ikke er så vanlig å gå på tur i skauen og fikk tatt noen ganske fine bilder. Rio Grande do Sul er grønt, grønt, grønt.

Tror vi spiste feijoada til middag(griselabber. Nam, nam...)

3. januar 2009 – Antonio Prado
Dro tidlig til Antonio Prado. Fikk kumage(magesekken) til middag... En litt spesiell smak, men det glei ned. Jeg skjønner snart ikke at jeg ikke spiste ting som ketchup og jordbæryoghurt i Norge(men hvem veit, det kan hende jeg vender tilbake til meg selv med norsk jord under føttene).
Var med Rosi ned til strikkemaskinene, valgte oss ut modeller og garn. Huset var fullt om kvelden, spiste fylt due (masse små bein, slitsomt å spise) og kyllingterte. Monique satt opp håret til Felipe og Davi.

4. januar 2009 - Fazenda
En «storbonde» holdt nyttårsfest for å feire årsresultatet. Gården produserer rødbeter, gresskar, hvitløk og gulrøtter og gir arbeid til en hel haug med mennesker i Antonio Prado og omeng. Første var det gudstjeneste, hvor det ble bedt om regn og gode avlinger (eller noe i nærheten). Etterpå ble det servert churrasco, brød, grønnsaker, brus og chopp. Jeg møtte «Jeans» fra Thailand som bodde på gården. Dagen begynte kaldt (selv for nordmannen), men det bedret seg utover ettermiddagen.

Om kvelden blei jeg, Felipe, Giovanna og Letícia med til Maira. I Santana gikk vi en tur, kom inn på temaet gutter. Så måtte vi alle bekjenne hvor mange vi har hatt. Nei, jeg ripper ikke mer opp i det nå. Etterpå gikk vi ned til Maria Statuen og ba «Fader vår» og ti «Ave Maria» eller noe i den duren (skulle vel vært femti). Maira og Letícia fikk lurt Felipe og Giovanna til å hente en skrekkfilm hos en nabo for en sjokolade (som de seinere ikke fikk fordi Tir glemte å kjøpe)

Bladde i album, så halvveis på deler av et par skrekkfilmer, spiste suppe og fritert polenta. Kl.22.00 blei vi henta av pai. Det var på tide ettersom Felipe allerede begynte å gråte på grunn va hjemlengsel kl.21.00.

Reisereferat del 3/5

29. desember 2008: slappe av
Dagen blei brukt til å slappe av (=sove /gjøre ingenting). Leste deler av «Crepúsculo» på nytt, denne gangen med ordbok. Det er ikke så ofte jeg forelsker meg i bøker, men når jeg gjør det kan jeg knapt skilles fra boka.

Til Felipes store glede fikk vi pastel til middag.

Om kvelden stelte de i stand «churrasco de ovelha» (= grilla sau). Det smakte himmelsk, med verdens beste potetsalat til. Redd at jeg nok har gått opp en en del i løpet av denne ferien (I Torres fant jeg ut at jeg hadde gått opp minst fem kilo siden jeg ankom Brasil). Det blei mye kortspill på «pai», presten og en del andre folk. Det er visst helt naturlig at presten drikker og spiller kort, han kan til og med forsyne seg meg andres mat uten å spørre. Det viktigste er jo at han ikke gifter seg og at han holder seg kangt unna homoseksuelle.

Jeg, Letícia, Monique og Everton (que infortúnio) gikk opp for å se på TV. «Evy» skravla i et sett og ingen forstod noe særlig, men fikk med meg at han liker å bruke ordet «infortúnio» (= uhell, uflaks).


30. desember 2008: Chácara

08.00: Sto opp tidlig og kjørte i en times tid til «hytta» til familien til «Zuki» (Zurmir), mannen til søstera til «pai». Været var fint. Satt en times tid i sola og leste. De andre syntes jeg var gal (det klare lyset kommer til å ødelegge øynene dine). Om det ligger noe sannhet i det veit jeg ikke. Uansett har vokst opp med beskjed om å utnytte hver eneste solstråle jeg kommer over og det er veldig rart å befinne seg i Brasil, men være mindre ute i sola enn i gamle, «mørke» Norge.

I løpet av dagen gikk vi nedover bekken (masse små, svarte sommerfugler/fluer), dusja i fossen, sklei på hjemmelaget vannrutsjebane, spiste pasta og fiska. Itillegg satte jeg meg på en laus do, det var en mindre behagelig opplevelse. Heldigvis velta den ikke.


31. desember 2008: Nyttårsaften

Våknet av skravling på kjøkkenet. Repeterte de fleste av gårsdagen aktiviteter. Spiste friterte småfisk til middag. Jeg syntes ikke det var så fristende å spise fiskehodet og lot være. Blei nok sett på som litt kresen med kommentaren «når man har nok mat kan man jo velge å bare spise de beste delene»...
Om kvelden dro vi hjem igjen og skifta for å dra til en salong for å feire nyttårsaften. Fikk servert churrasco, potetsalat og tomat. Spiste som om jeg aldri ville få spise den samme maten igjen (som ikke var så langt fra sannheten). Letícia og Monique hadde det morsomt med å se på gutter (til meg) men vi blei tilslutt enige om at det knapt fantes noen som var i nærheten av kjekke i lokalet.
20.55: tenkte vi alle litt på dere i Norge.
24.00: raketter og lykkeønskninger om et år med fred og helse. Velkommen til 2009! (2008 blei flere timer lengre enn vanlig, akkurat som at 2009 vil bli flere timer kortere enn et valig år)
02.00: På tide å dra hjem.

Reisereferat del 2/5

26. desember 2008: Torres

06.00: Alle sto opp tidlig for å dra til Torres
Mye masing om vann, for så å måtte på do til «mãe»s store fortvilelse, jeg håper at jeg aldri, i overskuelig fremtid, blir grinete fordi barna mine vil drikke vann og tisse.
Til stor glede for de fem andre i bilen kjørte vi igjennom hele to tunneler
12.30: Stoppet vi for å spise
Så en haug med banantrær
Kjørte igjennom tvillingbyen til «Radiator by» (Cars/Biler)
14.00: framme i Torres, «pai» nærmest spurter for å finne oss et hotelrom, imens vi andre holder på å svette ut av vårt gode skinn.
14.30: Kom fram til hotellet. Det at inngangen bare var ei dør mellom et apotek og en souvernir/alt-mulig butikk ga ikke det beste førsteinntrykket. Det viste seg at hotellet heller ikke hadde resepsjon eller frokost, men ingen mistet motet for det. Vi fant rommene og lurte på hvor sengetøyet var. Hotelverten så lettere sjokkskadet ut da vi sa vi ikke hadde med eget sengetøy, men skulle da finne noe til oss. Jeg og Letícia gikk inn på rommet vårt. Vinduet vendte ut mot en murvegg og av en eller annen grunn var det plasert et sluk rett under vinduet vårt (en brasiliansk form for takrenne?). Jeg tenkte for meg selv at rommet ikke var så ille hvis man så bort i fra at man tydeligvis måtte ta med alt fra sengetøy til såpe selv. Jeg skjøv imidlertid bort den tanken da det viste seg at det ikke engang fantes dopapir på badet til «mãe» og «pai». Så fikk vi sengetøyet, en affære som for meg gjorde oppholdet vårt på hotellet helt tragikomisk. Laknene luktet noe i den samme duren som mugg, møll og gammalt tiss. Ikke noe man øyeblikkelig får lyst til å sove i.

Vi var ikke akkurat dratt til Torres kun for å sitte inne på et muggent hotelrom, så vi skifta og gikk mot stranda. Synet av den Brasilianske kysten, sand og blått hav, skjøv bort alle mine minner om loslitte hotel. Jeg, Felipe, «mãe» og «pai» svømte og hoppet med bølgene i flere timer imens Letícia tenkte på hvor ekkelt blandingen av saltvann og sand kjennes ut når den klistret seg til kroppen. Davi levde i troen på at han ville smelte om ham stakk mer enn tærne ned i vannet. Seinere spiste vi maiskolber og gikk opp på en topp for se på utsikten. Etter en dusj på hotellet gikk vi ut og spiste hver vår digre Sandwhich og så kjørte jeg pariserhjul med Davi og Felipe. Kjøpte «A noite das bruxas» av Agatha Cristie.

27. desember 2008: Torres, på godt og vondt

08.00: Jeg våkner av noe forferdelig mye hamring på døra. TV-en står på og jeg går for å lukke opp døra. Utafor står fire, langt fra rolige og blide mennesker. Om vi er døde? Nei, men ikke så reint lite slitne. Natta var ikke den beste vi hadde hatt. Det føltes knapt som om jeg hadde sovet mer enn et par timer på morrakvisten. Med femhundreogførti mygg summende inne i øret, lukt av gammelt tiss i hele rommet og kun en genser eller et håndkle som dyne (laknene var det ingen som ville tulle seg inn i) var det ikke så rart at Letícia brukte det mest av natta på å se på TV. Ingen følte for å oppholde seg fem minutter til inne på hotellet. Vi pakket sammen i all hast og satte av sted til et annet hotell, der de hadde god frokost og alle andre fasiliteter man forventer å finne på et hotell (som såpe, dopapir, håndklær og sengetøy). Etter frokost gikk vi ned til stranda hvor vi blei helt til almoço(churrascaria). Letícia våget seg en kjapp tur ut i vannet.
16.00: Gikk ned igjen til stranda:D
18.00: Sa farvel til en fantastisk dag på ei vidunderlig strand.
20.30: Pizza (Tropical + Portuguesa +?) og Pizza Doce (jordbær og sjokolade + Charge)
«Pai» kjøpte Torres t-skjorter til alle mann. Jeg og ikke minst Letícia fikk tømt noe av behovet for internet på en internetkafe.

28. desember 2008: Gramado

08.00: sto opp, pakket sammen og spiste frokost.
09.30: Satte avgårde mot Gramado.
Kjørte forbi ufattelig mange Hortensiaer.
12.30: ankom Gramado, spiste churrasco og mye annet.
Så oss rundt i hele Brasils juleby. Kjøpte en bit sveitsisk sjokolade.
18.00: omtrent på denne tida var vi tilbake i Antônio Prado. Besøkte søstera til «Pai» før vi dro «hjem».

Reisereferat del 1/5

Jeg er tilbake fra Rio Grande do Sul og bør prøve å fortelle hva jeg har gjort.

23. desember 2008: Brasília – Santana

05.55: Sto opp for å leke julenisse og hente noe å spise.
06.00: Klar for å spise marsipangris og se på «Tre nøtter til Askepott»
07.30: Åpnet resten av gavene
08.00: Oppdaterte blogg
Spiste frokost
Pakket ferdig
10.00: Dro avgårde til flyplassen
Leste «Crepúsculo» (Twilight) mens vi ventet på flyet
Fly til São Paulo
Leste «Crepúsculo» på flyet og imens vi ventet på neste fly i São Paulo
Fly til Caxias
18.00: Ankomst Caxias, fryktelig regnvær
Seks stykker i en Fiat fra Caxias til Antônio Prado, den mest italienske byen i Brasil.
20.00: Ankom Antônio Prado, spiste «vrengte underbukser» og «cachorro quente» hos søstera til «pai».
Dro videre til Santana og derfra videre til «Nona» og «Nono», minst en time på skogsbilvei.
22.00: Kvalm, sliten og veldig glad for å være framme
«Crepúsculo»

24. desember 2008: Julaften

Sto opp, spiste frokost (brød, salami, ost, syltetøy og vrengte underbukser)
Lekte helt sikkert «metrozin(ho)» med Davi
12.30: Almoço: fylt pasta- suppe (anolini), polenta, salami, ost, brød, vinagre(eddik) med salat
Davi maste seg helt sikkert til å leke «metrozin(ho)»
Alle mann til køyene for å sove middag
17.00: lanche: vrengte underbukser, eggedosis-kjeks, salami, ost og brød
Gjorde oss klare til å dra til Antônio Prado for å feire julaften.
Stoppet i Santana for å hilse på Ana Paula, Maira og Tir (broren til «pai»)
Ankom Antônio Prado, «mãe» lagde farofa.
Davi ville nok leke «metrozin(ho)»
19.30: Gikk vi mot kirka
20.00: Gudstjenesten begynte, stappfull kirke, kom forseint til sitteplass
22.30: Hjemme etter gudstjenesten, forberedet julematen
23.55: Satt oss for å spise: kalkun, farofa, ananas, jordbær, plommer, hermetiserte fersken, kake, panettone, Guaraná og Coca Cola
Pakkeåpning
02.00: Tilbake i det grønne huset vårt
«Crepúsculo»

25. desember 2008: 1.juledag

Sto opp seint, spiste frokost
12.30: Almoço: Churrasco, salami, ost, brød, polenta, Vinagre med salat (tomat, bladvekster, brokkoli), druejuice
Nona fikk julegaven sin, nytt kjøleskap
Alle gikk for å sove, jeg leste ut «Crepúsculo»
18.00: Om kvelden dro vi til «bisa» (oldemor), jeg, Letícia og «mãe» melka ku, (og klarte det!)