Igjen har dagene her nede gått uten at det har skjedd noe særskilt, bortsett fra at jeg har snakket med dere hjemme. I dag fikk jeg postkort fra Legoland:)
Jeg fortsetter å lære portugisisk. Vi leser brasiliansk folklore på kurset. Klarer å lese tekster nå (veeeldig korte) med god hjelp av ordboka, så finnes framskritt her. Ellers går det i verb og verbtider, adjektiv, substantiv, preposisjoner, eiendomspronomen, diktater og sang.
For øvrig kjører vi mye bil her – og det er et kapittel for seg. Om barna har belte på eller ikke, spiller ikke noen rolle (bare bøyla over barnesetet er på plass, så ungen ikke kravler rundt i baksetet). Det kan godt sitte fire i baksetet og da mener jeg ikke at fire sitter i baksete ved en sjelden anledning, men skal seks stykker hjem, så setter seks seg i bilen. Jeg tror ikke de veit hvorfor man har nakkestøtte. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at vi alle kommer til å brekke alt som finnes av bein i kroppen, hvis vi kræsjer.
Om du skal over veien, vent til bilene har kjørt, for det er svært få steder de vil finne på å stoppe for deg. Og det er ikke en overflod av overgangsfelt her. Fortau finnes knapt, det kan like godt være en sti eller noe som en gang i tida sikkert har vært et fortau men som nå ligner mer på et puslespill av asfaltbiter og tomrom. Norge har plutselig ikke like mye å klage over lenger.
Jeg skal ta bilde av ei fartsdump, for jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive dem. Jeg tror ikke vi har noe som ligner i Norge, her må du bremse eller fly til værs.
Beijos!
Ingi (for tiden avlyder jeg alt som begynner med en i-lyd, om det er ingri, inge eller ingeR)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar