Endelig er jeg framme, eller, jeg har jo vært framme i noen dager nå. Familien er kjempegrei, men jeg har litt problemer med å komme inn i rutinene. Ikke kan jeg si så mye, selv om de hele tiden prøver å lære meg nye ord og uttrykk. Maten her er ikke den beste, jeg blir litt småkvalm ved hvert måltid, men det må vel gå seg til etterhvert. I går smakte jeg lefser av kokos og råmelk (eller hva det nå var, er ikke alltid like lett å skjønne alt her). De var veldig mektige, men én bit var god. Mangoen her smaker ikke furu, men jeg liker den ikke noe særlig bedre for det. Ellers har de masse frukt jeg aldri har hørt
om før, jeg har ikke lært hva de heter enda.
Reisa ned hit blei en del lenger enn forventa, vi kom fram 22.30 brasiliansk tid (03.30 norsk tid) var ganske så trøtt ettersom vi hadde stått opp 06.30 i Frankfurt. Vi hadde ikke sovet mye den natta heller, tipper seks timer. Da vi kom fram til Frankfurt løp vi (nesten) til gaten, og hva fikk vi vite der? Flyet var kansellert og gikk ikke før 09.40 neste dag – flyet var imidlertid enda mer forsinket dagen etter. Så i 01.00 tida gikk vi til sengs på Intercity Airport Hotel. Vi spiste oss stappa på maten der, den var god:)
Flyturen til São Paulo var lang. Gutten som satt foran oss var kjempesjuk og kasta opp før vi tok av, heldigvis lukta det ikke altfor lenge. Vi fikk først noe pasta greier og noen små fryste retter med pasta, kylling og bønner. Så gikk det vel ni timer før vi fikk ei matpakke, den samme vi fikk på Oslo-Frankfurt turen, den var ikke veldig god (vollkornbrot, tysk pølse og sjokolademuffins med sitronsmak). Pluss med turen; vi fikk komme opp og se hvordan første klasse har det. Giga plass – stolene kan gjøres om til «senger».
Da vi kom fram til São Paulo måtte vi fylle ut et skjema og finne Marcus Salla, det var veldig varmt å gå med jakke da. Vi fant fram og møtt tjue tyske Rotarystudenter. Det blei en del stress for å rekke fighten til Brasília, men det gikk. Jeg fløy sammen med to tyske studenter. I løpet av turen mista jeg toalettmappa mi, så nå må jeg gå uten sminke til jeg veit hvordan jeg får kjøpt noe. Ja, ja... :(
I Brasília blei vi møtt av familiene, de var veldig hyggelige, men jeg skjønte ingen ting, hadde vært våken i nesten tjue timer og blei ganske sjokka. Den kvelden og morgene etter var fæl, lengta hjem da.
På onsdag var vi på kino, heldigvis så vi en engelsk film, Batman, og den var ikke dubba, så jeg fikk med meg hva som skjedde. I går fikk jeg «orkut», som tilsvarer facebook i Brasil. Etterpå skal jeg, Lucas, Laura - tysk utvekslingsstudent og Catharina(?) På sightseeing vi skal se kongressen, katedralen og noen andre kjente plasser. Husk kamera!
Vi sees
- Ingi! (nei, de klarer ikke si Inger-Johanne)
Like foer
for 17 år siden
1 kommentar:
Hei du!
Synes du er kjempeflink til å komme deg ut i den store verden!
Husker godt at du kom til verden jeg og det var også en slitsom tur...
Godt at du er framme etter flere flyturer og mye sommel, vet at i løpet av kommende 3 måneder snakker og forstår du såpass at du klarer deg i hverdagen der du er.
Jeg følger med på bloggene dine!
Stor klem fra tante pose
Legg inn en kommentar