Bursdagstid

Det er helg, om ei uke er jeg myndig og snart på vei til verdens største regnskog:D Jeg har ei uke med bisemesterprøver foran meg og ei helg full av pugging.

Forrige helg ble forlenget med to dager på grunn av «Tiradentes»-dagen den 21. og en inneklemt mandag de fleste skoler valgte å droppe. Med såpass mange dager trodde jeg at jeg kom til å få gjort ferdig en del lekser, men den gang ei. Jeg er fortsatt ikke så flink til å gjøre det jeg må gjøre før jeg gjør det jeg vil gjøre, så leksene blei utsatt og innen den tid hadde vi jo selvsagt fått lagt noen planer for helga.(lekser er nå ikke hele livet mitt, men i et forsøk på å stå dette bisemesteret kommer de nok til å være det denne helga og neste uke).

Fredag gikk jeg for å se meg rundt i kvartalet, ulykkeligvis finnes det ikke en eneste bok eller papirbutikk her, men vi har ihvartfall fire skjønnhetssalonger – og jeg kommer helt sikkert til å bli en flittig kunde kjenner jeg meg selv rett. Lørdag kveld dro vi til «La fondue» for å spise middag, sjokoladefondue med frukt er nam, skulle bare ønske de hadde jordbær. Jeg dro til «Península» (=halvøya) to ganger med familien, Onix, Pitchula og Pompom(de tre firebeinte i huset). Jeg blei med «mãe» til Taguatinga for å levere inn en gammel sykkel og tre par rulleskøyter på et verksted. Etterpå var det storshopping på supermarkedet. Jeg leste endelig ut «Os Sete». Mandag ringte vi for å synge bursdagssangen til «Dada» - det viste seg fort at Monique hadde rett da hun advarte meg om at de hadde en litt spesiell tradisjon rundt bursdagssang synging. Jeg hadde aldri tenkt på Monique som en som ville hyle ut «parabens» med sin verste sangstemme og det viste seg dermed at jeg ihvertfall ikke har mistet evnen til å skvette. Jeg tror jeg får til å synge bedre neste gang vi samles rundt telefonen for å hyle.

21. var også Brasílias bursdag og det betydde fullt oppstyr på «Esplanada». Vi så ei fransk luftakrobatikktrommegruppe og jeg fikk smake på «quebra-queijo» (omtrent som raspa ost med smelta sukker på toppen, bare ganske så annerledes)

22. hadde «mãe» bursdag, det ble feiret med arabisk mat og lett-kake. I går var det Zouk igjen, jeg blir litt bedre for hver gang, heldigvis. Monique har funnet sin nye lidenskap i den dansen og stråler som ei sol hver tirsdag og torsdag. Hun klarer ikke og la være å minne meg pådet, helst et par dager i forveien.