Forkjølelsen gikk heldigvis over i løpet av helga. Det var nok ikke den hardlivede norske forkjølelsen som «pai» fikk av ambassdøren. Helga har vært fylt med brasiliansk kultur, frdag kaveld var det brasiliansk aften på CENFI, lørdag var jeg på «praça dos três poderes» og i dag er det nasjonaldag.
Fredag etter kurset tok jeg, Letícia og «mãe» bussen til «Patio Brasil». Kan trygt si at bussen hadde en litt annen kvalitet enn i Norge, humpet noe fælt, men var ihvertfall ikke mulig å snike på bussen ettersom du måtte betale en konduktør før du fikk et sted å sitte. Gjengs sliter de ikke med underbemanning, det er kanskje noe som henger sammen med at dette er et nic-land. For å få flest mulig folk i jobb, så har de søppelplukkere, bussjåfør + konduktør på bussen osv. Vel og merke er dette en teori jeg har for øyeblikket, så det kan skyldes noe annet. Vel framme fikk jeg kjøpt linser. Etter at vi hadde sjekket prisen i alle brillebutikkene - en typisk brasiliansk skikk: du skjekker ut hvor du får varen billigst før du kjøper den. Etterpå gikk vi innom «Feira do Livro», men dumme meg kjøpte ingenting, selv om de hadde pocketbøker til 6Reais, som er billig sammenlignet med norske priser. Dessuten burde jeg ha kjøpt noen barnebøker jeg kunne lese (det er de bøkene som har enkle ord, tegninger og lite skrift, det er ikke så interessant, men herregud, jeg hadde aldri i verden klart å lese ei barnebok på fransk)
Med kvelden kom den kulturelle aftenen, vi dro alle sammen. (mãe, pai, vó, Letícia, Osmar, Rosenilda, Felipe og Davi). Vel framme møtte jeg en rekke bemerkninger om mitt fantastiske utseende, som jeg ikke gidder å gå videre inn på nå, ettersom jeg ikke helt veit hvordan jeg skal reagere på komplimenter fra en gjeng prester/munker. Etter at «the padres» hadde fått i seg en god del Caipirinha, ble det dansing også. Forró natten lang (eller et par timer), det var ihvertfall gøy, selv om hver kar(les:prest) hadde sin egen merkelige måte å danse på. Vi spiste typisk brasiliansk mat og så ei gruppe framføre Capoeira.
Lørdag spiste vi almoço hos Rosenilda & co, så samlet vi oss sammen foran tv-en og så en snoopy film. På ettermiddagen dro jeg, «mãe» og «pai» på «praça dos três poderes» hvor staten «Ceará» fikk æren av å åpne et prosjekt som har som mål å vise spredningen i den Brasilianske kulturen. Karneval – ENORME kjoler og svartmalte ansikt, «Quadrilha», stand-up, typisk mat, håndarbeid og kunst.
Om kvelden dro vi i kirka. Ungdomsgruppa til Letícia fremførte en sang/prosesjon-aktig greie. Skjønte ikke så mye av det som skjedde, utenom «Paz em Cristus», som for de som ikke kjenner den katolske kirke, er et ritual som gjennomgås hver messe. Det går ut på å hilse på alle rundt deg, ta dem i hånden og si: «paz em Cristus» (= fred i Kristus).
Fordi Rosenilda hadde bursdag dro vi på pizzaria. Vi spiste masse pizza, hver kveld etter 19.00 er det en fast stk. Pris og så går kelnerne rundt med forskjellige pizzaer og tilbyr, på den måten kan du smake alle(nesten) pizzaene de har. Jeg blei aldri så lite kvalm etter å ha spist sjokoladepizza, men den var bedre enn jeg forventet, bare veldig søtt. Hver kveld deler de ut grytelokk, setter på en bestemt sang og så setter hele restauranten i å slå sammen grytelokk i takt med musikken:)
I dag er det nasjonaldag i Brasil. På kurset har jeg fått høre at det er en stor dag i Brasil, så kan si jeg blei litt skuffa da jeg fant ut at vår(jeg, Letícia, mãe, pai, vó, Rosenilda, Osmar, Felipe og Davi) feiring av nasjonaldagen gikk ut på å se på flyformasjonen. Det var imponerende, men kan ikke sammenligne denne feiringa med norsk 17.mai. Så militærparaden på tv, det virket ikke helt som folkets dag, mer som en framvisning av det brasilianske forsvaret.
Etterpå har vi vært hjemme, spist pastel og kake, sunget bursdagssang, drukket chimarrão(syns fortsatt ikke det er så veldig godt) og generelt døsa rundt. Jeg begynner å savne fysisk aktivitet, vi spiser ikke store mengder usunn mat her, men hadde vært greit om vi kunne gå en tur i ny og ne ihvertfall. Ingen går den halve kilometern til bussholdeplassen, selv om det ikke finnes noe merkbar oppoverbakke. Tror jeg burde si at jeg liker fysisk aktivitet og ikke bare en «poucinho» (=litt).
Allikevel, etter denne helga føler jeg at jeg er veldig heldig som får være her et helt år, med så mye nytt og så koselig mennesker. Jeg lengter hjem i ny og ne – etter å snakke med L-O (hører du?), spise norsk mat (maten her er god den, det ekke det), etter å få ei pause oppi alt dette merkelige, nye.
Vi sees og snakkes,
Ingi
2 kommentarer:
Det er så godt at du sier at du er heldig som får være der ett helt år, det går jo egentlig veldig fort, allerede 6 uker borte... Vi savner deg litt vi også, og her er det ved det jo ved det gamle litt kjedelige i forhold til alt du opplever. L-O har hørt, han lover å snakke med deg neste gang vi prates. Til neste gang - ha det fint, gla i deg:-)
Hei du gojenta!
Et av ukas høydepunkt er å ta fram bloggen din. Det frister mer og mer å reise til Brasil på opplevelsestur. Og som mora di sier er det godt å høre at du liker deg der. Her er det skikkelig høst, vått og småsurt, vekk med alt på verandan og skifte ut sommerblomster med lyng og grønt. Ha ei fin helg, - du kan vel løpe runder inne på området!?
Legg inn en kommentar