1. desember

I dag er det 1. desember.
Det er 1.desember i dag.
Alle nissunger må opp og stå, ut å gå.
Det er 1. desember i dag.

Fredag kjempet vi oss igjennom den siste prøva i år. Jeg tror fortsatt ikke jeg kan så mye om termofysikk men ettersom vi hadde hatt 90% av oppgavene før, og lærern hadde gitt oss svaret (men ikke fullstendig gjennomgang av hvordan man finner løsninga) Så jeg tror at jeg klarte noen oppgaver og var ganske fornøyd ettersom jeg ikke skjønte bæret før jeg øvde kvelden i forveien. Nok om det, nå har ferien startet og jeg flytter til Candanga i løpet av uka. De har til og med skaffet meg skrivebord:D

Lørdag morgen dro vi til Riacho Fundo for å hente noen papirer, men vi hadde ikke hellet med oss. De ci skulle hente papirene hos ver ikke hjemme/hadde ikke stått opp. Jeg veit ikke. Etterpå dro vi til Candanga og alle sammen gikk til den nye Giraffas-en i nærheten og spiste middag. Utpå ettermiddagen dro vi til Santo Antonio.

Om kvelden var det klart for kostymeparty:D Vi dro til kostymebutikken til Neide(hmm.. mulig jeg staver feil). Vi kledde oss opp som snøhvit, rødhette, pirat, tryllekunstner mm. Festen etterpå trenger vi ikke å snakke mer om hvordan gikk, men vi var enige i at slitet(?) var verdt det ettersom vi fikk kledd oss ut og tatt bilder.


Søndag startet rett før middag med en toast og et glass sjokolademelk (jeg aner ikke hvor ganger jeg har spist den retten i løpet av de siste fire månedene). Til middag var det stekt høne fra Santo Antonio, couscous, ris, bønner, soltørka biff, noen grønne, kokte grønnsaker og spagetti med tomat. Etter middag begynte vi så vidt og se «Broen til Terabithia», men jeg, «mãe» og Rosenilda dro på basar. Der solgte de diverse ting til inntekt for et barnehjem som blir drevet på stedet. Jeg kjøpte meg veske og noen andre duppeditter.


Seinere om kvelden dro vi til «Parque da Cidade» for å gå en tur. Det var deilig og endelig bevege seg litt igjen. Varmen gav seg etterhvert og det kom til og med litt kald vind. «Pai» og Rosenilda lurte fælt på om jeg var noe tess og jeg besto testen, så når jeg flytter til Candanga får Rosenilda seg en etterlengtet turkamerat.

Jeg kune sikkert fylt denne plassen med noe viktigere, men jeg har nå engang vendt meg til å skrivereisedagbok og ikke politiske innlegg, så det får vente til en annen gang.

P.S. De blei veldig glade for kalenderne mamma, men Davi var ikke enig i å vente en dag med å åpne den første gaven. (men han begynte ikke å grine, noe som i det hele tatt er et godt tegn)

Desemberklemmer