En siste gang

Det er to dager til jeg drar hjem og jeg har ikke sommerfugler i magen eller tårer i øya – de siste dagene har jeg rett og slett ikke klart å ta inn over meg at året er omme. Jeg skal hjem igjen til lille Harestua (jeg er redd det kommer til å føles som et øde sted). Jeg har tenkt mange en gang på hvor deilig det hadde vært å skjønne hvordan folk oppfører seg i sosiale sammenhenger, men jeg veit ikke om det kommer til å bli noe bedre nå. Jeg har jo aldri vært spesielt flink til å sosialisere meg og nå kommer jeg hjem og kommer sikkert til å blande sammen Brasil og Norge i hytt og vær.
Jeg hadde planer om å lage en oppsummering av året nå på slutten, men er redd jeg ikke har tid eller mentale krefter til å gå igjennom noe sånt nå. Kort oppsummert har jeg lagt på meg åtte kilo (vær så snill og ikke vente at et beinrangel ankommer Gardermoen), håret mitt har vokst mer enn ti cm, jeg har ikke blitt særlig brun og norsken min er ikke god. Den som trenger ei lenger oppsummering kan jo lese alt jeg har skrevet i løpet av året:P (nei, jeg regner ikke med at noen kommer til å gjøre det).

Jeg har gjort flere ting den siste tida enn jeg kan telle på finger og tær. Jeg har lest ut Robin Hood (oversatt av Lobato Monteiro), «O Alienista» av Machado de Assis, «Princesa» av Jean P. Sason og så var det bisemesterprøver og jeg mista leselysta. Fra 10.07.-17.07 var det prøve etter prøve og det gikk stort sett i pugging. Jeg rakk allikevel et par ettermiddager med spilling sammen med Monique, Mariana, Natalie og Rafael, middag hos Alice, ta en time i tango med Monique og Rafael, se «filmofobia» (en pervers film, ikke verdt å se hvis du ikke er ekstremt opptatt av alternative filmer) sammen med Monique og Rafael, avslutningsfesten til Julian og en siste tur til Santo Antônio.

Siste skoledag på Colégio Imaculada Conceição blei 3B bedt om å møte opp en time tidligere (bim.10.00, fredag 09.00) kledd i gult og grønt for å spise frokost på skolen. Det ante meg at noe var på ferde da jeg fikk beskjeden. Da jeg gikk inn på skolen blei jeg møtt av Rodrigo, som plutselig var veldig keen på å prate med meg, deretter ankom alle i klassen, en etter en gikk de for å «øve til prøva» som de sa. 09:41 fikk vi beskjed om at alt var klart «å ja, prøva begynner nå» som Rodrigo sa.... (hmmm.. et litt spesielt tidspunkt og starte prøva). Rodrigo og Karine tok meg med til en sal, lukket opp døra og der sto hele klassen kledd i gult og grønt og venta på meg. De hadde gjort i stand frokost og pynta rommet med brasilianske flagg og plakater. Når jeg ser bort i fra at jeg hadde fortrukket at festen hadde vært til noen andre var det kjempehyggelig og snilt gjort. (Jeg begynte heldigvis ikke å grine, men skalv som et aspeløv). Jeg fikk det brasilianske flagget, et sjal(ok, husker ikke hva det heter på norsk), cd-er og ei kladdebok med bilder og hilsner fra alle sammen:D en kjempeslutt på et kjempeår.

Da jeg kom hjem spilte jeg Bomberman3 med Monique imens hun ventet på resultatet fra UnB (inntaket til universitetet). Plutselig ringer Rafael og ber Monique om å hoppe ut av vinduet – hun kom inn! Det var for bra til å være sant, men da hun gikk inn på sida og så navnet sitt på lista satte hun i å skrike og grine av glede. Jeg har ikke flere ord for å beskrive gleden vi alle følte.

Seinere kom «mãe» fra Rio de Janeiro sammen med Leon og jeg dro en siste gang til tannlegen. Lørdag blei jeg med på intensivkurs i Tango og Forró (Pé de Serra). Søndag dro vi på dansinga igjen (Soltim og Salsa), etterpå dro vil til Torre de TV og jeg fikk kjøprt inn noen gaver. Søndag kveld var det klart for overraskelsesfesten til Monique. Paulo, Natalie og Leon dro først for å ta i mot gjestene på pizzarestauranten. Monique ankom en del seinere sammen med oss andre, da var venner fra Dinatos og Notre Dame, gudmor, Letícia, «mãe1», «pai1» og flere på plass for å gratulere henne. Det var pizzaspising for alle penga. Og etterpå begynte Natalie med eggekastinga – Monique blei ikke akkurat fornøyd med den delen. Etter en periode hvor egg og mel fløy til alle kan ter minnet Monique meg om ei lita heks og etter tre omganger i dusjen var håret hennes nesten normalt igjen.

Mandag dro jeg til Rotary en siste gang, fortalte om utvekslingsåret mitt og sa farvel. Etterpå dro jeg til Parkshopping med Alice og så på Istid 3 da jeg kom hjem viste det seg at de andre i huset skulle ut på kino, så der dro jeg jeg til Pier 21 og så på Istid 3 i 3D. Hvorfor ikke prøve å se den samme filmen på kino to ganger iløpet av den samme ettermiddagen/kvelden? Tirsdag dro vi til Nicolandia(fornøyelsespark) med Paulo og Ana Cecilia. I går sendte jeg ei pakke på 10 kg i posten og så dro jeg, Monique og Natalie til Guara for å besøke Camila, spise og spille brettspill. Lara, kusine, kom fra Rio.

Det var det, om det kommer flere innlegg på denne bloggen vil tida vise. Det som er sikkert er at søndag befinner jeg meg på den andre sida av kloden.