Amazonas 2

Jeg begynner å bli smålig bekymret. Det nærmer seg vinter her, noe som vil si at temperaturen synker ned til 15-17 grader morgen og kveld, og jeg tror jeg kommer til å fryse vettet av meg. Det er ikke godt å si hvordan jeg skal komme meg igjennom neste vinter. Men jeg venter med problemet til det kommer.

4.mai
- ansiktsmaling
- tur til fossefall m/bading
- ny tur lenger unna, i skogen til det mørknet, grotte m/flaggermus, bading

Endelig fikk vi se deler av regnskogen Amazonas på nært hold. Vi begynte med å kline en rød frukt i ansiktet:D og fortsatte med bading i fossefall, vassing i bekker, snuble rundt i mørket og høre lyden av skogen – da alle klarte å være nogenlunde stille.

5.mai
- buss tilbake til Amazonas
- ombordstigning på Jacaré* og Anakonda
- orienteringsmøte, tid for å ta av klokka, almoço og avslapning
- Vitória Régia

Så fikk vi begynt på den delen av turen alle hadde sett mest fram til – båtturen på Rio Negro. Etter litt orientering og en god del avslapning dro vi ut med kanoene og så på Vitoria Regia (kjempevannlilje) og annet i området. Barn av lokalbefolkningen kom for å vise fram kjæledyrene sine: dovendyr – ligner ikke mye på Sid, men den er styggsøt - og en aligator. Så jeg fikk holde et dovendyr og ta på en aligator. Jeg hadde ikke tatt med panger så unga blei jo ikke helt blide. Det var vel på tide å føle seg som en veldig dum turist. Om kvelden var det klart for å sove i hengekøyer – en ganske så annerledes opplevelse.

6.mai
- indianerstamme
- lokalsamfunn: fotballkamp og fest
- krokkodillekikking

Vi besøkte en indianerstamme. Vi fikk se apoteket hvor de hadde apekatthodeskaller, bark, røtter og mye annet. Vi var innom skolen hvor elevene presenterte seg og etterpå kunne vi kjøpe souvernier. Etter middag dro vi til et lokalsamfunn hvor vi spilte to fotballkamper (vi tapte) og dro til skolen hvor de tyske utvekslingsstudentene presenterte Tyskland og noen lokale ungdommer fortalte om hverdagen sin. Om kvelden badet vi i elva og holdt en liten fest. Seinere dro vi ut for å se på krokkodiller men guiden i kanoen vår klarte ikke fange noen. Det endte med at vi bokstavlig talt sovnet istedenfor.

7.mai
- piraiafisking
- «casa da farinha»
- lang reise
- fest

Dagen begynte med piraiafisking. Den eneste som fikk noe på kroken var guiden Enilson, men han sendte den stakkars fisken rundt så alle i båten fikk se. Vi dro også til «Casa da farinha» og lærte hvordan mandiokamel blir laget. En del folk prøvde å klatre opp i et açaítre – med veldig varierende hell. Da vi etterpå reiste med båtene i flere timer leste jeg ut «Breaking Dawn», sovnet og våknet helt groggy på grunn av dehydrering.

8.mai
- «Boto cor de rosa»
- bading
- reise
- perling med açaífrø
- sove i det fri

Vi dro og så og ikke minst badet med rosa delfiner Ü – antageligvis noe av det mporsomste vi gjorde iløpet av turen. Jeg glemte igjen klærne mine – ei flause jeg helst vil fortrenge – men jeg fikk tilbake shortsen min etterpå. Vi bada i Rio Negro, fortsatte reisa og perlte med açaífrø. Om kvelden tok vi med oss hengekøyene og la oss for å sove i skogen, en gutt fra Australia spilte gitar og sang. «I'm yours» av Jason Mraz blei nærmest turens kjenningsmelodi.

9.mai
- planting av açaìtre
- «survival trakking»
- enda en runde krokkodillekikking
- historier fra Amazonas

Da vi kom tilbake fra skogen om morgenen dro vi for å plante açaìtrær - for å gjøre reisa karbonutslippsfri (men de regnet vel ikke med flyturen, at treet kanskje ikke vokser opp eller det faktum at treet vil slippe ut karbonet igjen når det råtner) som jo er veldig bra. Etterpå gikk vi gjennom ei overlevelsesløype hvor vi lærte å tenne ild med batterier og stålull, lage hytte av palmeblader, kamuflere oss med maurlukt osv. Vi forsøkte å se aligatorerer igjen, uten hell. Tilbake i båten hørte vi på historier fra Amazonas.

10.mai
- avslapning
- pakking
- til flyplassen

Vi hadde i utgangspunktet flere planer for degn, som å se soloppgangen og dra på fuglespotting. Vøret var imidlertid dårlig og jeg som en god del andre forberedte meg på ei natt uten søvn ved å slappe av. Båten var fylt med «jeg vil ikke hjem stemning», skriving i minnebøker og bytting av kort. kl.22.00 ankom vi Manaus og dro til flyplassen. Da jeg kom inn på flyplassen kjente jeg at jeg var kvalm, men trodde ikke det var så farlig, spiste et «pão de queijo» og drakk en juice. Gikk med Anthea og kjøpte souvernirer, men det viste seg imidlertid at tida gikk og kvalmen forsvant ikke. Tilslutt orket jeg ikke mer og gikk flere ganger på do, stakk fingeren i halsen og håpet det ville hjelpe. Tilslutt kastet jeg da opp – og følte meg straks bedre. Magen min, på den annen side, følte seg ikke bra. Da vi skulle gå for sjekke inn holdt jeg på å kaste opp midt i folkemengden, heldigvis fikk jeg løpt til ei søplekasse før jeg lagde for mye søl.

11.mai
- hjemreise

Jeg fant fort ut hvor doen var på gaten og kom meg igjennom natta. kl.04.00 måtte vi si hade... Da flyet lettet kastet jeg opp magesyre – det er ikke en erfaring jeg ville anbefale andre å gå igjennom, men man dør ikke av spy, men litt vodt i halsen får man jo. Som om jeg ikke følte meg ganske så uheldig fra før så klarte jeg nesten å vranglåse døra på do. Jeg klarte ikke å ikke begynne å le - man kan alltid få det værre enn man alt har det. Da jeg endelig kom hjem drakk jeg en te og gikk jeg rett for å sove. Våknet kl.16.00 om kvelden var fortsatt litt kvelm, hadde feber og diare, men kasetet jo ikke opp så fikk spsit litt igjen:)

Forrige uke gikk, jeg var kvalm med og uten diare hele uka. «Mamman» min lurte på om det var for mye feit mat, mark i magen eller et virus. Jeg veit ikke, men det gikk over i løpte av helga og jeg er glad. Tro det eller ei så kan man bli lei av å spise kokte poteter, banan, eple og «cream and cracker» kjeks.

Ellers har jeg spist kalkunhals, danset Zouk, vært på skolen, hatt besøk av Nora, sett «Divã» på kino, vært på en heller mislykket zouk fest (hmm.. den var ikke mislykket, men den passet ikke for oss), fått igjen bisemesterprøver og sikkert mye annet jeg ikke kommer på.

Até logo!