Biruta

Helga har vært fylt med diverse sosiale sammenkomster. Fredag ettermiddag, var vi på sightseeing, vi var innom katedralen og museet som viser konstrueringen av Brasília, mer rakk vi ikke før det blei mørkt og vi måtte hjem. Det bør nevnes at vi brukte en god del tid på fyplassen der vi skulle si hade til en gutt som skal være i Danmark. Det var deilig og endelig kunne snakke litt igjen, mer enn «jeg vil drikke vann», «jeg vil sove» og «jeg liker», er ikke særlig dype samtaleemner akkurat. Hittil har jeg truffet fire andre outbounds i Brasília; Morgan, Maria Fernando, Insa og Laura.

Lørdag sto vi opp tidlig for å dra til Santo Antônio, hvor vi skulle ha en overraskelsesfest for Lucas. (denne «festen» var imidlertid en timinutters seanse før vi dro hjem). På veien stoppa vi og kjøpte vannmelon – endelig noe frukt som smaker skikkelig godt! Der smakte jeg kokosmelk, var ikke så veldig godt, men strander jeg på en øde øy, kommer jeg sikkert til å elske det, eller kanskje ikke. Det var ihvertfall bedre enn mye jeg har smakt her.

Da vi kom fram var det først en del prating. Flettene mine vakte en del oppmerksomhet, så jeg måtte flette Caroline, hun elsker visst fletter, så spiste vi middag. Ja, her stemmer faktisk for- og ettermiddag, middagen inntas nemlig kl.12.00. Etterpå smakte jeg doro, (rørt sukker tror jeg). Så ut som karamell, men smakte som sammenpressa sukkerspinn. Så fikk jeg klementin og appelsin, enda mer frukt som smaker godt, klementinen var full av steiner, men den smakte himmelsk, akkurat da fornemmet jeg litt desperasjon på matfronten. Jeg gikk ut og satt meg i hengekøya, de er veldig mye bedre enn de vi har hatt hjemme. Der fikk jeg en masse små venner, de ville lære meg portugisisk, og pekte overalt, fløy inn og ut og hentet forskjellige greier, «Dette er blomst», «dette er shorts» de hentet til og med en krem og helte over hendene mine. for å vise hva krem er. Jeg husker desverre ikke så mye av det de lærte meg, jeg klarer ikke å ta inn så altfor mange ord hver dag, ihvertfall ikke hvis de ikke repeteres ofte.

Så dror vi en tur til Honoros foreldre, da kjente jeg at hode begynte å verke; «bla, bla, bla» og «bla, bla, bla» og «bla, bla, bla», jeg skjønner ingenting, og jeg blir så innmari sliten av å konsentrere meg konstant. Deretter bar det tilbake til Rosalvas foreldre og festen til Lucas, «pão com queijo» og noen andre greier jeg ikke husker hva heter. Jeg liker ikke «pão com queijo».
På veien hjem følte jeg meg virkelig «biruta».

I dag har jeg vært i bursdag. Her nede blir jeg veldig vant til å ikke vite en .... om hvor jeg skal, i dag fikk jeg vite at jeg skulle i bursdag da jeg var på vei ut ytterdøra - nytter ikke planlegge hva jeg skal ha på meg med andre ord. Det var en masse folk der jeg ikke aner hvem er, noen mer «biruta» enn andre. Jeg lærte Lucas og Moniqe «bæ, bæ lille lam», de lærte meg noen kortspill og det var veldig hyggelig – blant annet fordi jeg skjønner hva de sier. De lærte meg «hode, skulder, kne og tå» og bursdagsangen. Maten var skikkelig god, vi grilla.

«parabéns pra você
nesta data querida
muitas felicidades
muitos anos de vida!»

Etterpå dro vi på/til «torre de TV», det var ingenting å utsette på utsikten, men den er visst enda finere om sommeren når alt er grønt. Da skal jeg dra dit igjen.

IngeR/ ??? / Inge