Enda ei helg

Jeg har nå offisielt erklært meg selv ferdig med tidsforskjell ettervirkninger: i dag sov jeg til 10.50.

Om en halvtime skal jeg til Åse Kristine å spise middag. Hun jobber på ambassaden og vil at jeg skal treffe stesønnene hennes, som snakker spansk og muligens noe engelsk og portugisisk. Jeg sitter med blandede følelser, på en måte er jeg møkka lei og vil hjem til dere i Norge, på den annen side: jeg veit at om jeg hadde satt meg på et fly og kommet til Norge ville jeg vært veldig skuffa over meg selv, og tenkt på hva jeg kunne ha opplevd her. Jeg trøster meg med at dette er noe som kommer å går, så snart det er noe å gjøre tenker jeg ikke sånn.

Fredag var jeg hos tannlegen, det gå flashback til forrige lørdag. Da fikk jeg plutselig vite at vi skulle ta ei vaksine. Jeg var mildt sagt litt nervøs og lurte på hva i ... som skjedde. Jeg trengte da ikke noen flere vaksiner. Da vi kom fram, stedet holdt ikke helt norske standarder, viste jeg fram vaksinasjonskortene mine og sekretæren lurte på hva slags vaksinasjonskort jeg hadde. De var nok litt for spesielle for henne. Rosalva forklarte at jeg var norsk og så skulle jeg visst ikke ta noe vaksine allikevel. Jeg fikk aldri vite hva slags vaksine dette var.

Tilbake til forrige fredag.Jeg hadde etterhvert klart å forklare at jeg trengte tannlege. Mye takket være at alle jeg møter som har reggis, og det er ganske mange, lurer på hvordan jeg strammer den osv enda jeg ikke klarer å svare enda. Derfor ble jeg med til Letícia og Lucas tannlege, som holdt til i et ganske shabby kjøpesenter (eller hva det nå var). Det var da jeg så de gul/ brune reklameskiltene jeg begynte å føle meg litt småsjuk og tenkte på den vaksina jeg aldri fikk. Det hjalp ikke at det var gitterdør inn til tannlegen og at vi måtte låses inn. Tannlegene/ pleierne brukte hetter, så skulle jo tro hygienen var i orden, men det uroet meg litt at store hårtjafser stakk ut under hetta. Heldigvis snakket tannlegen engelsk og det virket ihvertfall som om det var en god tannlege, men nå var det ikke jeg som satt i stolen og gapet opp. Hun var allikevel ganske opptatt av at engelske bønner smaker søtt og lurte på om jeg likte dem. - Jeg har ikke spist engelske bønner.

Fredag kveld så vi på film igjen, de må være veldig glade i å se på film her,men det gjør ikke akkurat meg noe:) Det blei ganske seint og jeg skulle opp i sjutida for å dra på city tour dagen etter. Det endte med at jeg forsov meg... Det var kan jeg si; litt flaut, men etter å ha våknet ordentlig fant jeg ut at jeg ikke hadde forsovet meg så mye som jeg først fryktet. (men Honoro måtte kjøre meg til CENFI og det var vel egentlig meningen at jeg skulle ha kjørt med Osmar) framme på CENFI var det den vanlige frokosten og så bar det avgårde i en minibuss rundt i byen. Ettersom CENFI/CCM (kjært barn har mange barn) er det sted for katolske misjonærer. Ble det fort klart at vi i hovedsak skulle se på kirker/katedraler/templer. Vi kjørte derfor forbi en rekke kjente steder som f.eks: memorial J(åta)K(a), men stoppet for å se Catedral Rainha da Paz, Templo Da Boa Vontade LBV og Catedral da Brasília.

Andre stopp var Santuário Dom Bosco, bygningen hadde en helt spesiell atmosfære og glassmaleriene som gav inntrykk av å skue ut over nattehimmelen virkelig vakre. Touren gikk mot slutten ved at vi kjørte over Ponte JK, stoppet ved Presidentens residens for å «lanche» og så stoppet ved Praça dos Três Poderes før vi var innom vårt aller siste stoppested: Catedral da Brasília. Deretter bar det tilbake til CENFI for «almoço» og etterpå kom Rosalva, Honoro og Davi for å hente meg.

Hjemme var det flere folk og det blei mer vannmelon og mer brincadeiro em colher (eller et navn noe i nærheten) som smaker ganske likt som sjokoladekakedeig. Nam, nam.

Kl 18.00 bar det til Moniqe, så til t-banen, før vi var framme på «park shopping» for å se på kino. Der møtte jeg noen venner av Moniqe og Lucas, vi så Zohan og spiste pipocka, stavinga kan være feil her. Filmen var kjempemorsom og anbefales til mange, men ikke hvis du ikke holder american pie, for selv om filmen ikke akkurat er som american pie, men mye morsommere, så har den visse likhetstrekk. Det blei seint igjen, men jeg holdt ut, uten å bli altfor trøtt. Det var altså derfor jeg i dag våknet seint og fant ut at jeg ikke lenger er et a-menneske.

I dag dro vi på et supermarked (litt som smartclub) hvor de, som dere skjønner, hadde alt mulig rart, og av alle ting fant jeg mange «knorr» produkter, var vel ikke akkurat det jeg tenkte jeg ville finne, som kunne minne om en vanlig norsk matvare. De hadde blant annet pizza med sjokolade og jordbær, veit ikke om det er helt min greie. Honoro kjøpte klippfisk, så blir vel det en dag nå. De er ganske opptatt av bacalao, så det er i grunnen synd jeg ikke veit mer om tørrfisk og klippfisk. De lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde smakt det også. Så derfor blir spørsmålet: hvorfor har jeg ikke spist tørrfisk eller klippfisk? (Jeg tipper at det er fordi det ser fælt ut/ smaker fælt, men jeg veit altså ikke)

Tilslutt må jeg nevne at maten hos Åse Kristine var veldig god og at jeg endelig fikk høre/prate norsk over en lengre periode, enda det blei en del portugisisk + engelsk + norsk for at stesønnen og mannen hennes skulle skjønne hva vi sa. (de er fra Argentina). Jeg rakk altså ikke å skrive dette på en halvtime, selv om jeg sikkert har nok skrivefeil her til at det kan virke sånn.

Til neste gang,

Inger-Johanne (betyr ikke at jeg blir kalt det her)