Tilbake til barndommen

Så blei det igjen ei sein oppdatering, delvis på grunn av dårlig tid, resten kommer av latskap. Her jeg sitter har jeg klart å se for meg at det er onsdag, selv om jeg trodde det var tirsdag. I min del av verden er det jo fortsatt tirsdag så min sammenblanding skyldes at jeg stoler mer på kalenderen enn hodet, men glemmer at jeg ikke har stilt klokka og at den er 01.16 et annet sted i verden. Konklusjon: jeg trenger ikke ha like dårlig samvittighet for å utsette prosjektarbeid og bloggoppdatering.

Fredag var Felipe her, noe som resulterte i mange omganger med «Ben 10(ten/dez)» kortspill uten mange muligheter til å vinne. Han hadde en stor fordel av at jeg ikke veit hvem som er sterkest av «fire armer» og «omnitrix» og kunne i grunn tilpasse etter forholdene. I åtte-tida dro vi til Candangolandia for å sove over. Ikke at vi gjorde noe spesielt hverken kveld eller formiddagen etter, men det var heller aldri meningen ettersom dette kun er en form for sosial sammenkomst. Jeg veit jo ikke men tror Felipe likte det godt ettersom han kunne fortelle meg om en actionfigurs liv og lære i x-antall timer. Det var vel med tanken om å ikke gidde å være like snill leketante neste gang, jeg dro derifra lørdag.

Lørdag kveld var det klart for «boliche» med Monique, Harumi og Rafael – og jeg vant!:D hehe! Det vil si, i andre omgang kom jeg og Rafael likt. Han blei ikke spesielt glad for seieren min, men her nede føler jeg det er ekstra viktig å vise at jenter duger like bra som gutta. For det er ikke den gjengse holdninga. Neida, de undertrykker ingen, men damer gjør ikke mer «mannfolk arbeid» enn det som er helt nødvendig. (Skal ei hylle settes opp venter man til man er to karer i huset). Litt ute av sporet nå. Ja, etter bowlinga bestemte vi oss for å se på kino, «A Guerra das Rochas», som var morsom, men samtidig litt for dum. Jeg kan ikke bedømme om replikkene var veldig gode eller ikke, ettersom filmen var brasiliansk og at jeg først og fremst, stort sett, skjønner hva de sier, ikke om det var en bra måte å si det på.

Neste dag var det igjen tid for å teste min evne til å være fleksibel. Jeg hadde kvelden før spurt Letícia om når vi skulle være klare til å dra og fått 10.00 som svar. Jeg var ikke helt sikker på hvor vi skulle, hadde kun hørt noe om «parque da cidade», men tenkte at det fikk jeg ta dagen etter. Sto opp, trodde jeg hadde relativt god tid, men 09.40 kommer Letícia og sier at vi må gå. Farvel frokost. Fikk så vidt med meg at de andre hadde håndklær over armen, så fikk revet med meg badetøy. Følte meg i grunnen ganske teit der jeg gikk ned med de andre mot en av klubbene nedenfor, men det gikk over etter en gratis is og «cachorro quente». Det var tross alt på tide å feire barnas dag, selv om jeg ikke føler meg så veldig som en unge lenger. Blei en del volleyball, en omgang med skumfotball, en veldig rask tur i bassenget og en del gåing fram og tilbake. Alt i alt var dagen bra, tatt i betraktning lite ordentlig mat og mye varme.

Hjemme igjen fikk jeg sjokolade:) Letícia CD-en til «Jonas Brothers» - det var dessuten både show og film på disney, så kvelden hennes var reddet. Jeg blei med «mãe» og «pai» på revy (tilbake til 90-tallet). Og bortsett fra at jeg ikke skjønte halvparten av vitsene på grunn av mangel på informasjon om populærkultur i Brasil på 90-tallet var det bra.

Kurs er kurs og det eneste som varierer er verbtider og temaer. Det eneste uten om det vanlige denne uka var kaffe uhellet mitt i går. Heldigvis fikk jeg låne klær av Mary, så jeg slapp og gå rundt og se ut som om jeg hadde tisssa på meg.

Spilte broren til «Guitar Hereo» i går, på data. Mistenker sterkt herming hos den ene eller andre parten. Hittil foretrekker jeg playstation varianten, men mulig det hadde vært et bedre spill om Naiara og Lelê ville bytta sang en gang i mellom.