Churrasco e bom chimarrão

fandango, trago e mulher
é disso que o velho gosta
é disso que o velho quer

Slik går refrenget på sangen vi lærte fredag, eller kanskje torsdag når jeg tenker meg om. Fredag kveld, etter at jeg hadde snakket med mamma og Anne-Mari, gikk vi til naboen og spiste fondy (eeeh... Skrives det nå egentlig sånn?). Var ihvertfall godt, selv om det også var veldig varmt. Etterpå gikk vi hjem, pakka og dro til Candangolandia for å sove der. Lørdag morgen skjedde det ikke så mye, gikk rundt i huset til Rosenilda (uttales Håse-njuda) og Osmar og lekte med Davi. Rosenilda lagde kyllingform, (het selvføgelig noe annet) som smakte kjempegodt. Slik gikk for- og ettermiddagen. Da vi dro hjem, stoppet vi for å kjøpe mat, og da fikk jeg et nytt par «havaianas» ettersom Letícia har fått de jeg fikk av Rotary, som var for store.

Etter at «pai» hadde skifta olje på bilen, dro vi til Monique en smule forsinka. Hos Monique fikk jeg låne maskara – brukte maskara for første gang en en måned. Vi blei kjørt til t-banen, «mãe» fortalte meg at sikkerheten ikke er så god her, det er en av grunnene til at vi blir kjørt overalt. Framme på Parkshopping venta vi og venta vi, Rafael og Maiara var rimelig forsinka og kom ikke før et kvarter ut i filmen.– vi rakk akkuart begynnelsen. Filmen, «wanted», var bra, men en smule for voldelig etter min smak. Ellers var det hyggelig å møte de andre igjen.

I dag kom Davi, Felipe, Rosenilda og Osmar rett etter at jeg hadde stått opp (ja, jeg sto ikke opp så veldig tidlig). Så lagde de churrasco/grillmat (nam, nam, nam:D). Pølser, indrefilet av okse, svineribbe(selvfølgelig ikke tilberedt som juleribbe), mandioka (krysning mellom potet og banan), salat, ris og bønner med farofa. Etterpå lagde jeg dynegrøt, skal si de sperra opp øya da jeg tok med gryta inn på soverommet. Så det blei til at de sa «vær stille, maten til Ingi sover» og spurte «hvor lenge skal sønnen din sove?». «Pai» syntes det var best å spise grøten med salt, med Rosenilda og «mãe» likte den, hva de andre syntes veit jeg ikke helt. De snakket noen timer med Lucas også, og jeg måtte synge «peixe vivo» igjen. Moique ville ha meg til å synge den diverse ganger på lørdag.

Nå har Davi og de andre dratt hjem, han gråt ikke i dag – gledelig framskritt:)

Hva uka bringer veit jeg ikke, men håper jeg får dratt en tur på bokmarkedet, som er denne uka, hadde vært bra å skaffe seg noen billige kladdebøker og ei portugisisk-portugisisk ordbok til en lav pris. Lørdag er det nasjonaldag, og jeg tror den blir feiret på omtrent samme nivå som i Norge, med marsjering i gata og aktiviteter her og der.


Beijos,

Ingi